Edward Teller (1908-2003)

Av Erik Tronstad

Teller ble født i Ungarn, og var av jødisk herkomst. Han tilbrakte det meste av sitt liv i USA som kjernefysiker, og omtales gjerne som «hydrogenbombens far».

Etter at den første verdenskrig var over i 1918, ble Ungarn i noen måneder i 1919 styrt av kommunistene, under ledelse av Béla Kun. All motstand mot regimet ble møtt med voldsom terror. En borgerkrig i 1919 endte med seier til en kontrarevolusjonær hær, ledet av Miklós Horthy de Nagybánya. Horthy, som hadde klare fascistsympatier, ble Ungarns riksforstander (regent) frem til 1944.

Selv om Teller da bare var et barn, satte opplevelsene under både det kommunistiske og det fascistvennlige regimet varige spor i ham. Han utviklet etter hvert et dypt hat mot tyranni og diktatur. Som ung mann fikk han senere på nært hold følge Adolf Hitlers vei mot makten. Til dette kom familiens lidelser i Ungarn, både under fascistene og senere under kommunistene, etter andre verdenskrig.

I 1926 emigrerte Teller til Tyskland, delvis på grunn av Numerus Clausus. Dette var en regel innført av Horthy i Ungarn. Regelen la en begrensning på hvor mange jøder som fikk lov å bli opptatt som studenter ved ungarske universiteter. Tilsvarende regler fantes også i enkelte andre østeuropeiske land på den tiden.

Sin høyere utdannelse fikk Teller i Tyskland. Med den fremragende tyske fysikeren Wernher Heisenberg som veileder tok Teller doktorgraden i fysikk ved Universitetet i Leipzig i 1930. Nazismens fremvekst i Tyskland førte til at Teller i 1934 forlot landet. Etter et kort opphold i England flyttet han til København i Danmark i et års tid. Der arbeidet han under danskenes eminente fysiker Niels Bohr.

Fra Danmark reiste Teller i 1935 til USA og et professorat i fysikk ved George Washington University. Før oppdagelsen av fisjon av atomkjerner ble kjent i 1938, arbeidet Teller som teoretiker innenfor kvantefysikk, molekylær fysikk og kjernefysikk. Fra 1941 vendte hans interesse seg i stor grad mot bruken av kjernefysisk energi, både fisjon og fusjon.

I 1942 begynte Teller å arbeide med Manhattan-prosjektet, blant andre sammen med de fremtredende fysikerne Enrico Fermi og Leo Szilard ved University of Chicago. Manhattan-prosjektet var et topphemmelig prosjekt der målet var å bygge et kjernefysisk våpen, en «atombombe», basert på fisjonsprosesser. Han arbeidet i avdelingen for teoretisk fysikk ved Los Alamos Scientific Laboratory i New Mexico, USA.

Med i Tellers flyttelass til Los Alamos i 1943, var et Steinway-flygel. Sannsynligvis under påvirkning av sin mor, som var pianist, ble Teller en habil amatørpianist. Han elsket å spille stykker av Johann Sebastian Bach og Ludwig van Beethoven.

Teller fattet snart interesse for en bombe basert på fusjon istedenfor på fisjon. Fusjonsprosesser frigir langt større energimengder enn fisjonsprosesser. En bombe basert på fusjon, kalt hydrogenbombe fordi den baserer seg på fusjon av hydrogenkjerner, vil derfor ha langt større sprengkraft enn en bombe basert på fisjon.

Som nestleder for avdelingen for teoretisk fysikk i Los Alamos begynte han snart å arbeide hardt for at man i Manhattan-prosjektet også skulle utvikle en hydrogenbombe. Interessen for en hydrogenbombe var så sterk at Teller nektet å utføre beregninger av implosjon av en fisjonsbombe. Dette skapte sterke motsetninger med andre forskere.

Blant dem Teller kom på kant med, var den fremragende fysikeren Robert Oppenheimer. Oppenheimer var vitenskapelig leder for hele Manhattan-prosjektet. Han var av den klare oppfatning at man skulle konsentrere seg om å arbeide for en fisjonsbombe og ikke bruke ressurser på en hydrogenbombe.

Motsetningene Teller etter hvert utviklet med andre og hans misnøye med at han ikke kom noen vei med argumentasjonen om en hydrogenbombe, førte til at Teller i 1946 reiste fra Los Alamos og tilbake til University of Chicago.

USAs politiske og militære ledelse var lunkne til å utvikle en hydrogenbombe, inntil 1949. Da sprengte Sovjetunionen sin første atombombe, bare 3 år etter at USA hadde detonert historiens første atombombe. Begge var fisjonsbomber. Da det ble klart at også Sovjetunionen hadde kjernefysiske våpen, fikk amerikanske forskere grønt lys for å utvikle en hydrogenbombe.

Dermed vendte Teller i 1950 tilbake til Los Alamos. Alt samme år ble han misfornøyd med fremdriften i prosjektet. Hans første ideer om en hydrogenbombe viste seg å ikke føre frem. Han hevdet da at årsaken var en mangel på teoretikere i Los Alamos og beskyldte kollegene sine for mangel på fantasi. Holdningene hans bidro til ytterligere å forsure forholdet til kollegene hans. Da Teller, sammen med den briljante matematikeren Stanislaw Ulam, pønsket ut en konstruksjon for en hydrogenbombe som fungerte, fikk Teller ikke lede prosjektet. Igjen forlot han Los Alamos. Nå dro han, i 1952, til det nyetablerte Lawrence Livermore ved University of California Radiation Laboratory.

Forholdene mellom Teller og mange andre fysikere ble enda verre i 1954. Da snakket han negativt om Robert Oppenheimer i høringer som gjaldt sikkerhetsklareringer. Amerikanske myndigheter hadde begynt å granske Oppenheimer nærmere, på grunn av forbindelser han i 1930-årene hadde hatt med venstreorienterte politiske organisasjoner, og på grunn av hans stadige motstand mot utviklingen av en hydrogenbombe. Bakgrunnen var et langt brev sendt til den beryktede sjefen for Federal Bureau of Investigation (FBI), J. Edgar Hoover. I brevet ble det satt frem påstander om at Oppenheimer var sovjetisk spion.

Under høringene uttalte Teller om Oppenheimer: «Jeg vil foretrekke å se de vitale interessene til dette landet i hender som jeg forstår bedre og derfor stoler mer på.» Tellers vitnemål opprørte mange forskere. De følte det var et grusomt svik mot den hardt arbeidende og lojale Oppenheimer. Høringene endte med at Oppenheimer ble fratatt sin sikkerhetsklarering.

I perioden 1958-1960 var Teller direktør ved det som da var blitt Lawrence Livermore National Laboratory. Senere var han visedirektør der, samtidig som han var professor i fysikk ved University of California i Berkeley. Teller ble ved Lawrence Livermore National Laboratory til han gikk av med pensjon derfra i 1975.

Også som «pensjonist» var Teller en aktiv talsmann for bruk av kjerneenergi, både til fredelige formål og som våpen. Videre argumenterte Teller sterkt for at USA skulle etablere et forsvarssystem mot rakettvåpen med kjernefysiske stridshoder. Han var blant dem som påvirket daværende president Ronald Reagan til i 1984 å starte Strategic Defense Initiative (SDI). SDI ble av kritiske røster snart kalt for Star Wars («Stjernekrig»). Formålet med programmet var å utvikle og utplassere et rombasert våpensystem, som skulle skyte ned raketter som ble avfyrt mot amerikansk territorium. Programmet fikk i flere år hvert år bevilget milliarder av dollar, inntil det mer eller mindre svant hen i løpet av 1990-årene.

Teller var antakelig den mest kontroversielle fysikeren av dem som arbeidet med Manhattan-prosjektet. Mange mener han var en meget iderik og kreativ fysiker. Samtidig var han en vanskelig person å samarbeide med. Hans ensrettede arbeid for en hydrogenbombe og egenrådige arbeidsform gjorde at han kom dårlig overens med mange av dem han samarbeidet med.

Teller omtales med stor rett som «hydrogenbombens far», i den forstand at ingen andre fysikere så hardt og målbevisst argumenterte for utviklingen av den. Samtidig er det klart at hans medarbeider, Ulam, var den som løste mange av de fundamentale teoretiske og tekniske problemene omkring et slikt våpen. At Teller prøvde å tilrive seg æren også for Ulams innsats, bidro ikke akkurat til å øke hans popularitet hos andre fysikere.

Stanley Kubrick utga i 1964 filmen Dr. Strangelove. I denne svarte komedien er den mystiske og forskrudde Dr. Strangelove en tidligere naziforsker, som nå er blitt øverste leder for USAs kjernefysiske strategi. Mange mener at det nettopp er Edward Teller, som har inspirert Kubrick til å frembringe skikkelsen Dr. Strangelove. (For ordens skyld må det igjen presiseres at jøden Teller var en intens motstander av nazismen.) Også andre navn er foreslått som Kubricks «forbilder» til Dr. Strangelove: Henry Kissinger, Wernher von Braun og Herman Kahn.

Bakgrunnsbildet

Astronauter utforsker deler av Mars, en gang i fremtiden. Oppe til venstre ses romfartøyet de har landet i.

Bilde: NASA

Publiseringsdato: 22.05.2004