Spørsmål og svar

Spørsmål

Hva er «geostasjonær overføringsbane»?

Svar

En bærerakett plasserer normalt nyttelasten først i det vi kaller «lav jordbane», det vil si med en banehøyde på 200-300 km. Skal nyttelasten til geostasjonær bane, er det vanlig å gå via det som kalles «geostasjonær overføringsbane» («geostationary transfer orbit» på engelsk). Bærerakettens øverste og siste trinn forblir da festet til nyttelasten i lav jordbane. Senere på første omløp eller på andre omløp startes dette trinnets motor. Man oppnår da å heve banens høyeste punkt opp til geostasjonær banehøyde, rundt 36 000 km. Laveste punkt i banen forblir som regel nær opprinnelig banehøyde, det vil si rundt 200-300 km over jordoverflaten. Noen ganger heves også laveste punkt noe. Deretter kobles siste trinn fra og nyttelasten (satellitten) er alene.

Satellitten behøver ikke gjøre noe som helst for å holde seg i geostasjonær overføringsbane. For å heve også banens laveste punkt til geostasjonær banehøyde, har satellitten en innebygd motor. Den avfyres når satellitten er nær høyeste punkt i den geostasjonære overføringsbanen. Da heves laveste punkt. Går alt bra, heves laveste punkt til samme høyde som høyeste punkt og satellitten kommer inn i en sirkelbane i knapt 36 000 km høyde.

Tekst: Erik Tronstad