Lunar Prospector har funnet vannis på Månen

Av Erik Tronstad

På en pressekonferanse i regi av NASA ble i går, torsdag 5. mars 1998, de vel to uker gamle ryktene om at Lunar Prospector har observert vannis på Månen, bekreftet. (Se Har Lunar Prospector oppdaget is på Månen? (Kortnytt 1998-016) fra 20.02.1998.)

Radarobservasjoner gjort fra det amerikanske Clementine-romfartøyet i 1994 ga indikasjoner på at det kunne være vannis visse steder i Månens sydpolområder. Derfor var det ikke noen stor overraskelse at Lunar Prospector bekreftet disse observasjonene. Den store overraskelsen er at Lunar Prospector også har registrert tegn til vannis i Månens nordpolområder. Ikke nok med det: Observasjonene tyder på at det er omtrent 50 % mer vannis i nordpolområdene enn i syd.

Isen på Månen er ikke samlet i noe som likner iskalottene i polområdene på Jorden og Mars. Observasjonene tyder på at isen er spredt utover i svært lave konsentrasjoner over et betydelig antall kratere. Ved å bruke modeller og data fra flere instrumenter i Lunar Prospector, anslår man at 0,3-1 % av jordsmonnet nær måneoverflaten inneholder vannis, i de før nevnte områdene.

Under antakelse av at vannispartiklene ligger i de øverste 0,5 m av måneoverflaten, anslår man den totale mengden is til et sted mellom 10 millioner og 330 millioner tonn. Tallene er avhengige av hvilke antakelser man gjør i modellene som brukes. Vannisen ligger spredt over et område på 10 000-50 000 km² av vannholdig jordsmonn i nordpolområdet og ytterligere 5000-20 000 km² i sydpolområdet.

Lunar Prospector skal i enda 10 måneder fortsette i sin nåværende bane, som varierer mellom 80 km og 100 km over måneoverflaten. Deretter skal banehøyden senkes til bare 10 km. Romfartøyet vil da gjøre observasjoner med betydelig høyere oppløsning enn i dagens bane. Både ved at man fremover får observasjoner over et mye lengre tidsintervall enn de knappe to månedene med data man hittil har, og at man får observasjoner fra en bane nærmere måneoverflaten, vil til sammen muliggjøre langt mer nøyaktige anslag for av mengdene vannis. Videre regner man med å kunne si mer presist hvilke kratere vannisen er fordelt på, noe man ikke kan i dag.

Fra sin polare månebane har Lunar Prospector også vært brukt til en mer detaljert kartlegging av Månens gravitasjonsfelt enn man tidligere har kunnet gjøre. Alt i slutten av 1960-årene viste observasjoner av banene til de amerikanske Lunar Orbiter-romfartøyene at det er betydelige variasjoner i Månens gravitasjonsfelt, som funksjon av geografisk posisjon. Først med Lunar Prospector har man fått observasjoner som har gjort det mulig å lage et fullverdig kart av gravitasjonsfeltet både på Månens for- og bakside. Også dette kartet vil bli betydelig forbedret i løpet av Lunar Prospectors levetid.