Til geostasjonær bane via Månen

Av Erik Tronstad

I desember 1997 ble kom­mu­ni­ka­sjons­sa­tel­litten AsiaSat 3 skutt opp med en Proton-bærerakett. Fordi Protons fjerde trinn stoppet for tidlig, kom satellitten inn i en meget langstrakt bane, der den ikke kunne utføre sine tiltenkte kommersielle tjenester. De som hadde forsikret satellitten, erklærte seg enig i at den var et fullstendig tap, og ikke kunne brukes til sitt planlagte formål.

Senere har en underbedrift av Hughes, som bygde satellitten, overtatt den. De er nå i ferd med å bruke den i et eksperiment som gjøres for første gang.

De siste ukene har Hughes flere ganger avfyrt satellittens apogeummotor, for å heve banen opp over den opprinnelige, der laveste og høyeste banehøyde var henholdsvis 350 km og 36 000 km. Med den siste avfyringen 7. mai 1998 vil satellittens apogeum ligge utenfor Månen. Satellitten vil da utføre en tredimensjonal banebevegelse med form som et åttetall, rundt Månen. Månens gravitasjonsfelt vil bli brukt til å slynge satellitten tilbake mot Jorden. Om dette lykkes, vil satellitten i slutten av mai være tilbake igjen i sirkulær bane rundt Jorden. Målet er å gjøre banen geostasjonær. Hele manøveren vil gjøre bruk av det meste av satellittens drivstoff.

Så vidt vites er dette første gang Månen brukes til et «kommersielt formål», og den første «måneferd» forsøkt av et ikke-statlig organ.