Deep Space 1 skutt opp

Av Erik Tronstad

Det ubemannede romfartøyet ble skutt opp lørdag 24. oktober 1998 klokken 02.08 norsk tid fra Cape Canaveral i Florida. Oppskytingen skjedde med en Delta 2-bærerakett. Deep Space 1 ble først plassert i en 185 km høy parkeringsbane, før Delta 2s tredje trinn igjen startet og sendte romfartøyet ut av jordbane og inn i bane rundt Solen. Der går romfartøyet nå i en bane som faller sammen med jordbanens plan og der minste og største avstand fra Solen er henholdsvis 1,0 AE og 1,3 AE. (AE er en forkortelse for Astronomisk Enhet. 1 AE tilsvarer Jordens middelavstand fra Solen.)

Deep Space 1 er første NASA-romfartøy som begir seg bort fra jordbane der hovedformålet er utprøving av ny teknologi, og ikke vitenskapelige observasjoner. Romfartøyet skal prøve ut 12 nye, avanserte systemer. De to viktigste er en ionemotor og en ny type solcellepaneler.

Deep Space 1 er første romfartøy som har en ionemotor som sitt hovedfremdriftssystem. Solcellepanelene forsyner motoren med elektrisk energi. Den brukes til å gjøre xenonatomer til elektrisk ladete ioner og elektroner og akselerere ionene bort fra romfartøyet. Dermed dyttes romfartøyet motsatt vei og akselereres. Ionemotorer har langt lavere skyvekraft enn kjemiske motorer, men utnytter drivstoffet mye mer effektivt. Derfor kan man med ionemotorer oppnå betydelig større hastighetsendringer enn med kjemiske rakettmotorer.

Hvis Deep Space 1 bruker opp hele drivstoffbeholdningen på vel 80 kg, vil romfartøyet endre hastigheten sin med rundt 16 000 km/t. Den lave skyvekraften gjør imidlertid at dette vil ta meget lang tid, rundt 20 måneder. En kjemisk rakettmotor kan oppnå samme akselerasjon langt raskere, men vil trenge omtrent 10 ganger så mye drivstoff.

Mye av prøvene man skal gjøre med Deep Space 1, vil bli gjort i løpet av de åtte første ukene etter oppskyting. For å få en mer realistisk prøve på hva de nye teknologiene kan bidra med i vitenskapelig sammenheng, skal Deep Space 1 i juli 1999 passere asteroiden 1992 KD. Under forbiflyvningen vil man la ny programvare prøve å styre romfartøyet innen 10 km fra astroidens overflate, og kanskje bare 5 km fra den. I så fall vil det bli den nærmeste passering av et legeme i Solsystemet som noen gang er prøvd gjennomført. Muligens vil man i 2001 også prøve å dirigere Deep Space 1 forbi den periodiske kometen Borrelly.

Deep Space 1 er første romfartøy i NASAs New Millenium Program. Formålet med programmet er å utvikle og prøve ut ny teknologi som man kan bruke på vitenskapelige romfartøyer i neste århundre.

En liten satellitt kalt SEDSAT ble plassert i jordbane med samme Delta 2-bærerakett som brakte Deep Space 1 opp i rommet.