Ionemotoren i Deep Space 1 fungerer fint

Av Erik Tronstad

Motoren har vært i kontinuerlig drift siden den ble startet tirsdag 24. november 1998. (Se Ionemotoren om bord i Deep Space 1 i drift (Kortnytt 1998-118).) I løpet av denne tiden har det meste av aktiviteten vært fokusert på å prøve ut forskjellige skyvekraftnivåer for motoren. Dataene man har fått tilbake, anses som meget verdifulle. De bidrar til å oppfylle en svært viktig del av formålet med Deep Space 1, som er å prøve ut høyrisikoteknologier som er kritiske for fremtidige romvitenskapelige prosjekter i NASA-regi.

Skyvekraften ionemotoren i Deep Space 1 leverer, avhenger av hvor mye elektrisk energi den får tilført. Skyvekraftnivåene kan sies å ligge i et intervall fra 0 til 111. Høyeste skyvekraftnivå kan aldri oppnås, rett og slett fordi solcellepanelene om bord ikke kan levere nok strøm til at det er mulig.

Da ionemotoren ble startet forrige tirsdag, ble den kjørt på skyvekraftnivå 6. Dagen etter ble dette økt først til nivå 27, så til nivå 48. Motoren oppførte seg særdeles bra, og man lot den gå på nivå 27 i hele siste helg. I USA var det en fire dager lang helg med «Thanksgiving». Mandag 30. november økte man igjen til nivå 48, senere trinnvis til nivåene 69, 83 og til slutt 90. På sistnevnte nivå slukte ionemotoren 2,4 kW, nesten alt det solcellepanelene kunne levere. Derfor reduserte man skyvekraften til nivå 83.

Sent sist onsdag kveld, 2. desember 1998, hadde ionemotoren i Deep Space 1 vært aktiv i omtrent 190 timer. Det er en lengre kontinuerlig virkeperiode enn man opprinnelig hadde planlagt for hele Deep Space 1-ferden. Den planen tilsa at man slo motoren av minst 15 timer hver uke for å kunne konsentrere seg om andre aktiviteter i romfartøyet.

Deep Space 1 har nå hatt sin motor gående i mye lengre tid enn noe annet romfartøy utenfor jordbane med noe annet fremdriftssystem. Deep Space 1 er også det første romfartøy som er sendt ut av jordbane og som har en ionemotor som sin hovedmotor.