Mars Polar Lander på vei mot Mars

Av Erik Tronstad

Mars Polar Lander ble skutt opp klokken 21.21.10 norsk tid søndag 3. januar 1999. Oppskytingen foregikk fra plattform 17B ved Cape Canaveral i Florida med en Delta 2-bærerakett. Mars Polar Lander ble først plassert i en 191 km høy parkeringsbane. Etter 23 minutter i jordbane (og omtrent 34 minutter etter starten fra bakken) ble Delta-bærerakettens andretrinn tent på nytt for en kort stund. Klokken 21.57 startet så tredjetrinnet. Det brant i 88 sekunder og brakte Mars Polar Lander ut av jordbane og inn i en bane mot Mars. Tredjetrinnet ble koblet fra klokken 22.03. Like etterpå ble solcellepanelene foldet ut og rettet mot Solen. De første signalene som viste at alt var gått bra, ble mottatt klokken 22.19 ved en bakkestasjon NASA har i Canberra, Australia.

Fremme ved Mars skal Mars Polar Lander ikke inn i bane rundt planeten, men foreta en landing direkte fra den interplanetariske overføringsbanen. Det skal skje 3. desember 1999. Minutter før romfartøyet møter Mars-atmosfæren, vil et trinn som har gitt støttefunksjoner til Mars Polar Lander under overfarten fra Jorden, bli koblet fra. Like etterpå, omtrent 10 minutter før Mars Polar Lander når overflaten, vil to mikrosonder bli dyttet ut fra Mars Polar Lander. De følger egne baner gjennom Mars-atmosfæren og lander på egne steder på Mars-overflaten.

Under ferden ned gjennom atmosfæren vil Mars Polar Lander være beskyttet av et varmeskjold. En fallskjerm foldes ut i 7300 m høyde. Like etter kobles varmeskjoldet fra og et kamera om bord begynner å sende bilder fra siste del av landingsfasen. Fallskjermen kobles fra i 1800 m høyde, og små bremserakettmotorer sørger for oppbremsingen videre ned til Mars Polar Lander har landet mykt på overflaten.

Mars Polar Lander skal lande mellom 74 og 78° S, mindre enn 1000 km fra sydpolen på Mars. Romfartøyet har en 2 m lang gravearm. Med den kan det graves ned til 1 m i overflaten. Et kamera på armen vil gi bilder av grøftene som graves og grøftekantene. Prøver av jordsmonnet vil bli sluppet ned i et instrument, som skal foreta forskjellige analyser av Mars-materialet.

Landeren har også med instrumenter for meteorologiske observasjoner, et instrument som skal observere støv og isskyer i Mars-atmosfæren, et kamera på en 1,5 m høy mast som kan ta stereobilder og en mikrofon. Sistnevnte vil sende tilbake til Jorden eventuelle lyder den måtte fange opp. Det kan for eksempel være lyd fra bruk av gravearmen, fra vinder som blåser, støv som blåses mot romfartøyet, osv. Man vet i grunnen ikke hva man vil komme til å høre. Dette er første gang at et ubemannet romfartøy har vært utstyrt med en mikrofon.

De to mikrosondene som ble dyttet ut fra Mars Polar Lander før romfartøyet for alvor kom inn i Mars-atmosfæren, skal lande omtrent 100 km fra Mars Polar Lander. Mikrosondene er såkalte penetratorer. Eneste oppbremsing som skjer av dem, er den som gassmotstanden i Mars-atmosfæren gir. Penetratorene vil treffe Mars-overflaten med en hastighet på omtrent 650 km/h. Hver av dem vil dele seg i to. En del blir liggende på overflaten, mens en annen del trenger omtrent 30 cm ned i overflaten. De to delene vil være forbundet av en kabel. Overflatedelen inneholder batterier, en trykkmåler, en solsensor og en antenne. Like etter landing vil delene som er nede i bakken, ta prøver av Mars-materialet for analyse om bord. Alle måleresultater vil bli sendt opp til Mars Global Surveyor, som allerede nå er i Mars-bane. Derfra vil resultatene bli sendt videre til Jorden. Mikrosondene forventes å ha en levetid på 2-40 Mars-døgn.

Mars Climate Orbiter, som ble skutt opp 11. desember 1998 (se Mars Climate Orbiter på vei mot Mars (Kortnytt 1998-130)), og Mars Polar Lander utgjør til sammen det som kalles Mars Surveyor 98. Hvis du vil vite mer om dette prosjektet, kan du lese artikkelen Mars 1998 i Nytt om Romfart nummer 101, 1997, sidene 24-25.