Galileo i sikker modus - igjen

Av Erik Tronstad

Omtrent fire timer etter at Galileo hadde passert nær Jupiter-månen Europa natt til mandag 1. februar 1999, gikk romfartøyet inn i sikker modus. Det samme har skjedd på flere av de siste nærpasseringene Galileo har gjort av Europa. Årsaken ser imidlertid denne gangen ut til å ha vært en annen enn tidligere. En dreining Galileo skulle gjøre, ser ut til å ha tatt for lang tid. Dermed trådte sikkerhetsmekanismene i datamaskinen om bord i kraft og brakte romfartøyet inn i sikker modus. Statusdata fra Galileo tyder på at det da hadde gjort alle planlagte observasjoner av Europa, og lagret dataene om bord.

Nærpasseringen av Europa sist helg var den siste i første fase av det utvidede Galileo-programmet, som har vært kalt Galileo Europa Mission (GEM). De neste månedene vil fokus bli satt på en annen Jupiter-måne, Callisto.

Galileo skal foreta nærpasseringer av Callisto 5. mai, 30. juni, 14. august og 16. september 1999. Minsteavstand ved de fire passeringene blir henholdsvis 1311 km, 1050 km, 2288 km og 1053 km.

Siste fase i Galileo-programmet blir to nærpasseringer av den aktive månen Io, 11. oktober og 26. november 1999. Minste passeringsavstand blir i begge tilfellene 500 km. Io ligger nærmere Jupiter enn Europa og Callisto. Følgelig er intensiteten av partikkelstråling større. Strålingen Galileo vil bli utsatt for under nærpasseringene av Io, kan komme til å ta knekken på en eller flere av de elektroniske komponentene i romfartøyet.