Vellykket Titan 4-oppskyting med mislykket satellittutplassering
Av Erik Tronstad
|
Artikkel publisert i Kortnytt, nummer 1999-035, 12.04.1999 av Norsk Astronautisk Forening/www.romfart.no.
|
Skriv ut
Tips bekjent
|
Klokken 19.01 norsk tid fredag 9. april 1999 tok en Titan 4-bærerakett av fra Cape Canaveral i Florida. Nyttelast var en militær varslingssatellitt i Defense Support Program (DSP) festet til et øvre trinn av typen Inertial Upper Stage (IUS).
Titan 4-bæreraketten fungerte helt som planlagt, og brukte knapt 9 minutter på å plassere IUS/DSP-kombinasjonen i en bane på 160 km x 640 km. Knapt to timer senere startet det første av de to IUS-trinnene og brant som normalt. Det plasserte IUS' andre trinn og DSP-satellitten i en geostasjonær overføringsbane.
Deretter har et eller annet gått galt. Det synes klart at DSP-satellitten er blitt koblet fra IUS' andre trinn, men uten at dette hadde fått DSP-satellitten inn i sin planlagte, geostasjonære bane. Om trinnet ikke har virket i det hele tatt, om motoren bare delvis har virket, eller om satellitt og motor lå i gal retning da motoren eventuelt brant, vites ennå ikke. Alle meldinger tyder imidlertid på at et eller annet er gått galt med IUS' andre trinn.
Før oppskytingen knyttet spenningen seg til Titan 4-bæreraketten. Forrige oppskyting av bæreraketten, 12. august 1998 (se Titan-rakett eksploderer (Kortnytt 1998-082)), endte i et spektakulært fyrverkeri da raketten eksploderte bare vel 40 sekunder etter start. Den raketten var siste utgave i Titan 4A-serien, som nå er avløst av Titan 4B.
Neste DSP-satellitt er planlagt skutt opp kommende høst. Før det skal imidlertid NASAs røntgensatellitt Chandra X-ray Observatory skytes opp i romfergen i juli 1999, koblet til et IUS-trinn. Trinnet skal bringe Chandra opp fra romfergens lave jordbane og i en langt høyere bane.
Hvorvidt svikten i IUS sist fredag vil få følger for disse to oppskytingene, er for tidlig å si. Situasjonen er ekstra nervepirrende for NASA, som har bare ett eneste eksemplar av Chandra. Det amerikanske luftforsvaret, som driver DSP-satellittene, har på sin side flere slike satellitter under bygging for oppskyting i årene fremover.
| 
