Status for Deep Space 1

Av Erik Tronstad

Tirsdag 27. april 1999 ble ionemotoren i Deep Space 1 stoppet, etter å ha gått siden 15. mars 1999. I denne perioden har motoren vært på i omtrent 6,5 døgn i gangen. Deretter har romfartøyet brukt noen timer på å kontrollere dets posisjon og kurs i rommet, før det har startet motoren igjen.

Til å begynne med ble det automatiske systemet om bord i Deep Space 1, AutoNav, bare delvis brukt i disse motorpausene til å finne posisjon og kurs. Fra og med 12. april har man imidlertid overlatt helt til AutoNav å gjøre de nødvendige observasjoner og beregninger, for å finne romfartøyets posisjon, hvilken retning motoren må rettes i når den startes igjen og hvilken skyvekraft den da skal kjøres med. Akkurat dette har vært en historisk milepæl i utprøvingen av Deep Space 1.

Med så mange interplanetariske romfartøyer man har planer om de nærmeste årene, vil det etter hvert bli umulig å holde så mye kontakt med hvert romfartøy som man i dag gjør. Dagens romfartøyer er nokså uselvstendige, i den forstand at man på bakken hele tiden må følge med hvor romfartøyet er, hvilken bane det har og herfra sende opp kommandoer om kursjusteringer. AutoNav-systemet i Deep Space 1 gjør alt dette selv, noe som i betydelig grad reduserer behovet for bakkekontroll og for kommunikasjon gjennom NASAs Deep Space Network.

Deep Space 1 har nå riktig bane for den planlagte nærpasseringen av asteroiden 1992 KD, som skal finne sted 27. juli 1999. Planen er da å bruke AutoNav til å få Deep Space 1 til å passere bare 8 km fra asteroiden, den nærmeste passering noe romfartøy har gjort av noe himmellegeme.

Det meste av de nesten tre månedene til passeringen av 1992 KD vil motoren om bord i Deep Space 1 være avslått. Den skal brukes omtrent 20 timer nå i mai, og en dag eller to i juni og juli.

I løpet av de seks ukene motoren ble brukt fra 15. mars til 27. april, brukte den mindre enn 5 kg av drivstoffet xenon. Siden ionemotoren er langt mer effektiv enn noen kjemisk rakettmotor, ga dette likevel en hastighetsendring på hele 300 m/s, vel 1000 km/h. Hvis Deep Space 1 skulle brukt de små, vanlige rakettmotorene sine til å forbrenne 5 kg av drivstoffet de benytter, ville det gitt en hastighetsendring på bare rundt 80 km/h.

For syv av de tolv høyteknologiske systemene om bord i Deep Space 1 er man ferdige med alle tester man i utgangspunktet hadde planlagt. For de øvrige er man ferdig med minst 75 % av testene.

Selv om forsøkene med Deep Space 1 langtfra er avsluttet, kan man allerede konkludere med at fremtidige romfartøyer kan ta i bruk betydelig mer avanserte og effektive systemer enn de som i dag benyttes.

Se også Status for Deep Space 1 (Kortnytt 1999-006).