Vellykket Callisto-passering for Galileo

Av Erik Tronstad

Galileos første nærpassering av Jupiter-månen Callisto 5. mai 1999 gikk etter planen. Romfartøyet passerte nærmest Callisto, 1315 km fra månen, klokken 15.56 norsk tid, ikke 16.06 som forhåndsannonsert i Første nærpassering av Callisto for Galileo (Kortnytt 1999-050). Dog var det på hengende håret at alt gikk bra.

Under to av de siste nærpasseringene av Europa oppstod det problemer om bord som gjorde at Galileo gikk over i en såkalt sikker modus. Det er en slags «nødtilstand» der bare de viktigste funksjoner om bord utføres, mens for eksempel planlagte observasjonsprogrammer avbrytes.

Man fant at årsaken til dette var elektriske feilsignaler som fikk datamaskinen om bord til å nullstille seg og gå inn i sikker modus.

Galileo består av to seksjoner, én som roterer i forhold til omgivelsene og én som ikke gjør det. Sleperinger sørger for elektrisk kontakt mellom de to seksjonene. Slitasje gjør at små partikler rispes løs. Oppbyggingen av dette avfallsmaterialet fører til elektriske kortslutninger, som så får datamaskinen til å nullstille seg.

Noen små spesialprogrammer, som skulle oppdage slike feil og håndtere dem på en bedre måte enn før, ble skrevet. De forbereder datamaskinen om bord på at det kommer falske signaler om nullstilling, og gjør den i stand til selv å håndtere problemet og fortsette med de planlagte observasjonene.

To ganger i løpet av 3. mai, da Galileo var på vei mot Callisto, ble den nye programvaren satt på prøve. Den fant fort ut at hendelsene ikke betydde noen fare for romfartøyet, og besluttet selv at datamaskinen ikke skulle gå inn i sikker modus. Dermed kunne Galileo gjennomføre alle planlagte observasjoner idet romfartøyet passerte Callisto.