NASA vurderer å krasjlande Lunar Prospector på Månen

Av Erik Tronstad

Lunar Prospector ble skutt opp 7. januar 1998 på en ett år lang observasjonsferd i bane rundt Månen. Senere ble prosjektet forlenget med ytterligere et halvt år. Sommeren 1999 er det følgelig slutt for Lunar Prospector, da det ikke er penger igjen til drift av romfartøyet.

NASA vurderer nå å foreta en kontrollert krasjlanding av Lunar Prospector 31. juli 1999. Dersom NASA ikke gjør dette på en kontrollert måte, vil Lunar Prospector uansett krasjlande på Månen forholdsvis kort tid etter at man slutter å kontrollere den. De store variasjonene i Månens gravitasjonsfelt fra sted til sted på Månen, fører nemlig til betydelige forstyrrelser i romfartøyets bane. Dersom Lunar Prospector ikke stadig justerer for disse forstyrrelsene med motoravfyringer, vil banen i løpet av kort tid endre seg så mye at laveste punkt i banen kommer så lavt at romfartøyet vil krasje mot en fjelltopp, kraterkant eller annen struktur som står opp over overflaten.

Formålet med å foreta en styrt krasjlanding er ikke først og fremst å vite hvor romfartøyet styrter, men å utnytte krasjlandingen til vitenskapelige formål. Man tar sikte på å la Lunar Prospector krasje i krateret Mawson nær Månens sydpol. Krateret ligger i et område der tidligere observasjoner fra Lunar Prospector har vist at det kan være betydelige mengder vannis.

Når Lunar Prospector treffer overflaten i bunnen av Mawson, håper man at krasjet skal frigi opptil 20 kg med vannis i form av en sky som stiger opp fra krateret. Kollisjonsstedet vil bli nøye observert fra Jorden. Herfra håper man å kunne gjøre spektroskopiske målinger av gass-skyen som stiger opp, og forhåpentligvis kunne fastslå at den består av vann eller ispartikler. De nevnte observasjonene fra Lunar Prospector viser strengt tatt bare at det er store mengder hydrogen ved Månens polområder. Vann er imidlertid den formen det er mest nærliggende å anta at hydrogenet befinner seg i form av, men det er ikke endelig fastslått. Derfor vil slike spektroskopiske målinger være meget interessante.

Mawson-krateret er bare 50-60 km i diameter, og har en rand som er høy nok til at deler av krateret alltid ligger i skygge. Samtidig er randen så lav at Lunar Prospector kan gis en bane der det flyr over randen, uten å krasje mot den, men samtidig faller så hurtig at romfartøyet treffer nede i krateret.

Forskerne bak planene har allerede sikret seg observasjonstid både ved McDonald Observatory i Texas og med Hubble-romteleskopet rundt det tidspunkt krasjlandingen vil skje 31. juli 1999. De vil også prøve å få observasjonstid med andre teleskoper som har gode observasjonsforhold til Månen når dette skjer.

I tillegg til fem vitenskapelige instrumenter har Lunar Prospector med en liten kapsel som inneholder asken etter Eugene Shoemaker. (Se Lunar Prospector skutt opp (Kortnytt 1998-001).)