Ny utsettelse for STS-93/Chandra

Av Erik Tronstad

Heller ikke i morges lyktes det å få skutt opp Columbia med røntgenobservatoriet Chandra på STS-93. Denne gangen var det været som satte en stopper for oppskytingen. I området rundt Kennedy-romsenteret var det lyn- og tordenaktivitet som ikke avtok innen nattens oppskytingsvindu lukket seg. Mens man ventet i håp om at været skulle bli godt nok, utvidet man til og med oppskytingsvinduet noen minutter. Nytt oppskytingstidspunkt er nå fredag 23. juli 1999 klokken 06.24 norsk tid. Da åpnes morgensdagens oppskytingsvindu, som lukkes klokken 07.10.

Før oppskytingsforsøket i dag morges var det meldt at dette var siste sjanse for NASA innen slutten av august 1999 til å skyte opp Columbia på STS-93. Grunnen er at det amerikanske luftforsvarets Eastern Range, som støtter oppskytinger fra Florida med sporing, dataoverføring og kommunikasjon, er reservert for en Delta 2-bærerakett fra Cape Canaveral førstkommende lørdag. Etter det tas Eastern Range ut av drift for vedlikehold og oppgradering fra slutten av juli til begynnelsen av august. Mens man i morges i nesten én time holdt nedtellingen på T-5 minutter, som er siste stadium i en romfergenedtelling der den kan holdes vilkårlig lenge, ble det meldt at det amerikanske luftforsvaret likevel ville tillate et nytt oppskytingsforsøk i morgen, fredag 23. juli. Det er ikke kjent om man vil tillate enda flere forsøk de nærmeste dagene om Columbia ikke kommer av gårde fredag, eller om NASA da virkelig må utsette oppskytingen til i slutten av august. Ordlyden i meldinger om dette kan dog tyde på at NASA i en slik situasjon virkelig må utsette STS-93 til slutten av august.

Dette blir siste Kortnytt på en måneds tid. Noe av det som skal skje i denne perioden er følgende:

23.07.1999

Columbia skal skytes opp på STS-93.

29.07.1999

Deep Space 1 skal passere nær og observere asteroiden 1992 KD. Hovedformålet med passeringen er ikke observasjonene av asteroiden, men å foreta siste ledd i utprøvingen av det automatiske navigasjonssystemet AutoNav om bord i Deep Space 1. Systemet har allerede vært brukt med stor suksess tidligere på ferden. Under nærpasseringen er det AutoNav som skal ha all kontroll med Deep Space 1 og beregne alle mulige banejusteringer som må gjøres i sluttfasen for at passeringen skal foregå som planlagt. Dette har aldri noen gang før vært gjort så automatisert for et romfartøy. Alltid har mennesker på bakken analysert navigasjonsbilder tatt fra passerende romfartøyer og sendt opp kommandoer med kursjusteringer. Passeringen av 1992 KD skal skje i bare omtrent 10 km avstand og med en hastighet på 15,5 km/s, som er omtrent det dobbelte av romfergens hastighet i jordbane. Et romfartøy har aldri før passert så nær et annet himmellegeme, og denne gangen skal det til og med skje uten menneskelig kontroll og inngripen fra bakken. Et sekundærformål med passeringen er naturligvis å gjøre observasjoner av den lille asteroiden.

31.07.1999

Lunar Prospector styres til en krasjlanding nær Månens sydpol. (Se NASA vurderer å krasjlande Lunar Prospector på Månen (Kortnytt 1999-065).)

14.08.1999

Galileo har sin tredje av fire nærpasseringer av Callisto.

18.08.1999

Cassini passerer 1166 km fra Jorden.