Deep Space 1 passerte nær asteroiden 1992 KD/Braille

Av Erik Tronstad

Nærmeste punkt i banen mellom Deep Space 1 og Braille skjedde klokken 06.46 norsk tid 29. juli 1999. Passeringsavstanden var omtrent 26 km og hastigheten mellom de to legemene 15,5 km/s. Dette er den nærmeste passering noe romfartøy har gjort av et himmellegeme.

Asteroiden 1992 KD fikk navnet Braille og katalognummeret 9969 bare noen dager tidligere. Den er oppkalt etter Louis Braille (1809-1852), mannen som oppfant blindeskriften.

Hovedformålet med passeringen var ikke observasjonene av asteroiden, men å foreta siste ledd i utprøvingen av det automatiske navigasjonssystemet AutoNav om bord i Deep Space 1. Systemet har allerede vært brukt med stor suksess tidligere på ferden. Under nærpasseringen var det AutoNav som skulle ha all kontroll med Deep Space 1 og beregne alle mulige banejusteringer som måtte gjøres i sluttfasen for at passeringen skulle foregå som planlagt. Dette hadde aldri noen gang før vært gjort så automatisert for et romfartøy. Alltid har mennesker på bakken analysert navigasjonsbilder tatt fra passerende romfartøyer og sendt opp kommandoer med kursjusteringer.

Fire dager før nærpasseringen greide AutoNav ikke å se spor av asteroiden i bilder som ble tatt. Analyser på bakken viste at asteroiden var 400 km fra beregnet posisjon. Fordi man var i ferd med å få dårlig tid og asteroiden ikke var synlig i AutoNavs analyser av bildene, måtte man hjelpe til litt fra bakken med å analysere bildene. Man brukte samme datamaskinprogram som AutoNav har til å finne hvilke kurskorreksjoner som var påkrevd. De ble så sendt opp til Deep Space 1. Bare 1,5 døgn før nærpasseringen ga AutoNav motorene om bord i romfartøyet om å foreta de nødvendige kursjusteringer, som om AutoNav selv skulle ha regnet seg frem til de påkrevde korreksjonene.

Underveis inn mot Braille fortsatte problemet med at asteroiden ikke vistes på navigasjonsbildene. Bare 17 timer før passeringen, kunne AutoNav endelig «låse» seg på asteroiden. Noe senere ble datamaskinen om bord overarbeidet, og Deep Space 1 gikk over i en såkalt sikker modus. For å berge nærpasseringen, måtte man fra bakken i hui og hast sende kommandoer for å beordre romfartøyet tilbake i normal modus. Man greide å få systemene om bord på beina, og AutoNav overtok i siste liten igjen kontrollen.

Hele veien det siste stykket inn mot Braille hadde man imidlertid problemer ved at asteroiden ikke dukket opp på bildene som ble tatt med kameraet om bord. Fordi kameraet har vært rettet i feil retning av datamaskinen i Deep Space 1, fikk man ingen nærbilder av Braille. Det var dog et sekundært formål med passeringen.

Observasjonene Deep Space 1 gjorde av Braille, viser at den har en kjemisk sammensetning som likner forbausende mye på den store asteroiden Vesta.

Etter passeringen ble ionemotoren i Deep Space 1 startet ved 18-tiden norsk tid 30. juli 1999. Motoren skal nå gå nesten kontinuerlig de neste tre månedene. Det gir en baneendring som holder muligheten åpen for en mulig forlenget ferd med forbiflyvninger av to kometer, etter at hovedferden er over 18. september 1999. Det betinger at NASA bevilger penger til et utvidet prosjekt med Deep Space 1

Første mål i et eventuelt utvidet prosjekt er en forbiflyvning av kometen Wilson-Harrington i januar 2001. Kometen er enten en hvilende komet eller en «overgangskomet», som er i ferd med å endre karakter fra å være en komet og til å bli en asteroide. Den andre kometen man har muligheten for å sende Deep Space 1 forbi er komet Borrelly, en av de mest aktive kometene som periodevis besøker de indre delene av Solsystemet. Passeringen av den vil eventuelt finne sted i september 2001.