NASA vurderer å styrte CGRO i havet

Av Erik Tronstad

CGRO står for Compton Gamma Ray Observatory, og er en av NASAs mest produktive vitenskapelige satellitter. Nå vurderer NASA å styre CGRO ned i atmosfæren allerede i mars 2000. Der vil det meste av den brenne opp, men store stykker forventes å overleve ferden ned gjennom atmosfæren og treffe Jorden. Med en masse på rundt 17 tonn er CGRO den tyngste sivile satellitt USA noen gang har skutt opp. Nettopp sistnevnte faktor er årsaken til at NASA nå studerer muligheten for å måtte kvitte seg med en satellitt der instrumentene fungerer utmerket.

En styrt tilbakevending ses på som eneste alternativ til å la satellitten falle ned et tilfeldig sted på Jorden. Derfor er det igjen rundt et halvt tonn med drivstoff om bord. Sannsynligheten for at en ukontrollert tilbakevending av satellitten kan gi «skader på mennesker», vurderes til å være så mye som 1:1000. CGRO inneholder store metalldeler som forventes å overleve en tilbakevending, og da vil treffe Jorden med stor hastighet. Beregninger viser at nedslagsfeltet for rester fra CGRO vil være omtrent 26 km bredt og 1552 km langt.

Grunnen til at NASA nå må vurdere en så dramatisk avslutning av levetiden til en satellitt som har vært - og er - en kjempesuksess vitenskapelig sett, er at én av de tre gyroene om bord sviktet 6. desember 1999. Gyroene brukes til å kontrollere satellittens stilling i rommet. Selv om den kan kontrolleres med tilstrekkelig nøyaktighet med bare to gyroer, vil man får store problemer dersom ytterligere en gyro svikter. CGRO kan da ikke fortsette med vitenskapelige observasjoner, og det blir umulig å foreta en styrt tilbakevending. Med bare én gyro kan man ikke kontrollere satellittens stilling, og følgelig heller ikke hvilke retninger rakettmotorene om bord peker.

NASA arbeider nå med å utvikle metoder for å kunne bruke andre instrumenter om bord i CGRO til å kontrollere den, dersom ytterligere en gyro svikter. Disse reserveprosedyrene vil i så fall gjøre det mulig å foreta en kontrollert tilbakevending selv om flere feil inntreffer. Hvis dette lykkes, kan det tenkes at NASA vil la CGRO fortsette i bane inntil enda en gyro svikter.

Da CGRO ble skutt opp i april 1991 med romfergen Atlantis, regnet man med en levetid på minst to år for CGRO, og håpet på seks år. Så sent som sist høst ble gjenværende levetid anslått til «ytterligere 8-10 år». Men det var før én av gyroene sviktet. NASA har for øvrig nylig også oppgradert kontrollsenteret for CGRO ved Goddard Space Flight Center.

Selv om CGRO i utgangspunktet ble bygd for vedlikehold av romfergeastronauter, er dette ikke et aktuelt alternativ. Det vil ta over ett år å forberede en slik ferd. Dessuten har man indikasjoner på at noen av drivstoffrørene om bord kan ha lekkasjer, slik at de lekker giftige stoffer som kan være en fare for romfergen og astronauter som oppholder seg utenfor den.

CGRO har gjort en historisk innsats med å kartlegge og studere gammastråling fra kilder i verdensrommet, spesielt de mange, ennå ikke helt forklarte gammautbruddene. Dette er voldsomt energirike utbrudd av gammastråling, som antakelig kommer fra de mest voldsomme eksplosjoner astronomene kjenner til i Universet.

Se mer om GRO i artikkelen Astronomisk sensasjon fra GRO? i Nytt om Romfart nummer 80, 1991, side 135.