Endeavour skutt opp på STS-99

Av Erik Tronstad

For få minutter siden ble det bekreftet at Endeavour er i jordbane og i gang med STS-99. Oppskytingen startet klokken 18.43 norsk tid i dag, fredag 11. februar 2000. Omtrent 10 minutter senere var romfergen oppe i en bane. Planlagt banehøyde for ferden er 233 km, med en inklinasjon på 57°. Noen små tekniske problemer mot slutten av nedtellingen førte til at oppskytingen ble utsatt 13 minutter fra planlagt tidspunkt. Dette er 97. gang en romferge skytes opp, og 14. ferd for Endeavour.

Astronautene som er med er: Kevin Kregel (kommandør), Dom Gorie (pilot) og ferdspesialistene Janet Kavendi, Janice Voss, Gerhard Thiele (ESA-astronaut) og Mamoru Mohri (Japan).

Formålet med romferden er å gjøre omfattende og detaljerte radarobservasjoner av det meste av Jordens faste landmasser. Utfoldingen av radaren fra lasterommet skal starte 5 timer og 20 minutter etter oppskyting. Prosessen vil ta 20 minutter.

En del av radarstrukturen er en nesten 60 m lang mast som vil stå rett ut fra romfergens lasterom. Det blir den lengste faste struktur (i motsetning til for eksempel tynne vaiere mellom satellitter) som har vært i rommet. Samlet masse for alt radarutstyret er 14,5 tonn. Det vil trekke mer elektrisk energi enn praktisk talt noen annen nyttelast i romfergeprogrammets historie.

Om alt går bra, vil man etter ferden sitte igjen med nesten 10 TB (terabyte) (nesten 10 millioner megabyte) med radardata. Samlet gir de et meget nøyaktig tredimensjonalt kart av jordoverflaten. Hvert «bildepunkt» i dataene måler 30 m x 30 m og dets høyde i forhold til naboområdene vil være kjent med en usikkerhet på 16 m.

Hovedformålet med kartleggingen er å skaffe en mer omfattende, mer nøyaktig og mer enhetlig terrengdatabase for USAs National Imagery and Mapping Agency (NIMA). NIMA samler inn og bearbeider kartdata og leverer karttjenester til det amerikanske forsvaret og amerikanske etterretningsorganisasjoner. Dataene vil imidlertid også få sivile anvendelser.

Dataene over USA vil bli offentliggjort også for sivile anvendelser med full oppløsning og nøyaktighet. USA er allerede kartlagt med denne nøyaktigheten og slike kart er i fritt salg i landet, akkurat som Statens Kartverk i Norge fritt selger for eksempel M711-kart med en målestokk på 1:50 000 og en ekvidistanse på 20 m. Når det gjelder områder utenfor USA vil man imidlertid bare offentliggjøre data med lavere oppløsning. «Bildepunktene» i disse dataene vil ha en utstrekning på 90 m x 90 m, mens høydeusikkerheten på 16 m vil bli beholdt. NIMA, som er største økonomiske bidragsyter for ferden, vil beholde de mest nøyaktige dataene selv, for områder utenfor USA. Formålet er ganske enkelt å gi amerikanske soldater en fordel overfor andre under operasjoner utenfor amerikansk territorium.

Hvert radarsveip har en bredde på 225 km. Posisjonen av et sveip forflytter seg langs jordoverflaten fra omløp til omløp. I løpet av hele ferden vil man ha dekket det aller meste av landområder mellom 60° N og 57° S. Siden romfergebanen har en inklinasjon på 57°, er det ikke mulig for radaren å observere lenger nord eller syd enn dette.

Av fastlands-Norge er det bare sydspissen som kommer med i disse observasjonene. Regnet vestfra og østover løper meridianen på 60° N fra Austevoll (litt over midtveis mellom Haugesund og Bergen), over Hardangerfjorden, sydlige del av Folgefonna, sydlige del av Hardangervidda, godt nord for Rjukan og så vidt nord for Tinnsjø, over Rollag og Sigdal, rett nord for Vikersund, over den sydlige armen av Tyri fjorden, så vidt nord for Maridalsvannet i Oslo, rett nord for Skedsmo, Lillestrøm og Sørumsand, videre over Eidskog og inn i Sverige.

Opprinnelig var det planen å bruke 10 av de 11 døgnene i rommet til radarkartlegging. Da ville man kunne dekket 80 % av Jordens landmasser. Hvis man ikke på automatisk måte greier å få radarstrukturen ned i lasterommet igjen etter bruk, må to astronauter ut i lasterommet og gjøre dette manuelt. For å ha ekstra tid til en slik nødsituasjon, bestemte man i slutten av januar å redusere antall kartleggingsdøgn fra 10 til 9. Det fører til et tap på 10 % i dekningsgrad.

STS-99 er planlagt å vare i 11 døgn, 4 timer og 8 minutter, med landing ved Kennedy-romsenteret tirsdag 22. februar 2000 klokken 22.51 norsk tid.