Mir-lekkasje reparert?

Av Erik Tronstad

Siden Sergei Zaljotin og Alexander Kaleri ankom Mir torsdag 6. april 2000, har de arbeidet med å finne kilden til en liten luftlekkasje fra romstasjonen (se Sojuz TM-30 koblet til Mir (Kortnytt 2000-063)). Nå ser det ut til at de kan ha funnet den.

De to har systematisk isolert deler av Mir i letearbeidet. Onsdag 19. april 2000 hørte de en lyd fra luken som skiller Spektr-modulen fra resten av romstasjonen. Lyden var som fra luft som slapp ut gjennom en liten åpning.

Sommeren 1997 kolliderte et ubemannet Progress-romfartøy med Spektr og slo hull i modulen. Besetningen om bord i Mir fikk raskt stengt luken inn til Spektr, og unngikk dermed at all luft i hele romstasjonen etter hvert ble borte. For å gjøre dette, måtte de den gang kutte flere kabler som gikk gjennom åpningen mellom Spektr og resten av Mir. Gjennom noen av disse kablene fikk deler av Mir strøm fra solcellepaneler utenfor Spektr.

Luken til Spektr ble senere erstattet med en luke som har kabelgjennomføringer, som gjør det mulig igjen å få strøm fra disse solcellepanelene til andre deler av romstasjonen. Samtidig sørger luken for å isolere Spektr, der det ikke lenger er luft, fra resten av Mir. I denne luken er en ventil, som nå ser ut til å ha vært i hvert fall en av kildene til den lille luftlekkasjen som ble oppdaget sommeren 1999.

Til nevnte ventil monterte man i sin tid en trykkmåler, og en innretning for å kunne pumpe gass inn i Spektr. Dette var som ledd i forsøkene på å finne hvor i Spektr-skroget Progress-kollisjonen laget hull, uten at man har funnet disse. Nå ser det ut til at denne ventilen ikke har vært helt tett.

Etter at Zaljotin og Kaleri rapporterte til bakken at de hørte en vislelyd fra denne ventilen, fikk de beskjed om å montere en standardplugg til ventilen. Foreløpige data fra Mir tyder på at luftlekkasjen etter dette er stoppet.

Ved bakkekontrollen håper man at dette er den eneste lekkasjekilden man har. Hvis så ikke er tilfelle, må man fortsette forsøkene med å isolere deler av Mir. Et av forsøkene blir da å stenge Kvant 1-modulen av fra Mirs kjernemodul. Lukene mellom disse to modulene har aldri vært lukket siden Kvant 1 ble koblet til Mir i april 1987.

Nesten alt drivstoffet om bord i Progress M1-1, som nå er koblet til Mir og har vært brukt til banejusteringer, er oppbrukt. Høyere solaktivitet enn normalt varmer opp de øvre delene av jordatmosfæren mer enn vanlig. Dermed stiger tettheten og luftmotstanden (selv om den er nesten forsvinnende liten) øker i Mirs banehøyde, som nå er 326 km x 350 km. Høyden reduseres for tiden med 400-500 m daglig, mens det vanlige de siste årene har vært rundt 100 m daglig.

Et nytt Progress-romfartøy, Progress M1-2 skal skytes opp 26. april 2000. Romfartøyet skal ha med forsyninger, vitenskapelig utstyr og drivstoff. Dets motorer skal også brukes til å heve Mirs bane.