Ionemotoren i Deep Space 1 i drift igjen

Av Erik Tronstad

Et par måneder etter at hovedprogrammet for Deep Space 1 var over i september 1999, fikk romfartøyet problemer med stjernesensoren om bord. Følgen var at det ikke kunne orientere seg i rommet. De ansvarlige for romfartøyet har nå utviklet dataprogrammer som gjør det mulig for Deep Space 1 å bruke kameraet sitt som erstatning for stjernefølgeren. Dermed er det igjen mulig for romfartøyet å holde en kontrollert stilling mens det er i drift.

Etter en pause på over 7 måneder ble ionemotoren i Deep Space 1 startet igjen 21. juni 2000. Formålet var å prøve om omprogrammeringen av romfartøyets kamera var vellykket, og at det kunne brukes til å kontrollere romfartøyets stilling i rommet. Den prøven var vellykket. Flere andre prøver ble gjort i de påfølgende dagene.

Onsdag 28. juni 2000 ble så ionemotoren startet igjen. Den ble satt i gang med den største skyvekraften som er mulig med den strømmengden solcellepanelene for tiden kan produsere. I første omgang skulle den gå i omtrent én uke. Deretter skal man vurdere hvor godt Deep Space 1 har greid å holde stillingen sin i rommet, og kursen, i løpet av denne tiden.

Fordi utprøvingen av nye teknologier med Deep Space 1 var særdeles vellykket, vedtok NASA å forlenge programmet til å omfatte forbiflyvninger av to kometer, Wilson-Harrington i januar 2001 og Borrelly i september 2001. Utvidelsen ble truet av problemene med stjernefølgeren. Tiden det tok å utvikle nye dataprogrammer for kameraet om bord, gjorde at man nå har gått glipp av muligheten til en nærpassering av Wilson-Harrington. Deep Space 1 måtte for lenge siden ha startet nødvendige baneendringer for å greie en slik passering.

For å kunne greie en passering av komet Borrelly, må Deep Space 1 begynne å bruke ionemotoren nå i juli 2000 til de påkrevde baneendringer. Dersom siste ukes prøver med det nye stillingskontrollsystemet er vellykket, vil man akkurat kunne greie denne fristen.

Kommende uke sendes det ikke ut noen Kortnytt. Dette er noen av begivenhetene som skal skje fra nå og den nærmeste drøye uken (alle klokkeslett er norsk tid):

• 07.07.2000 kl. 20.00: Laveste punkt i NEARs bane rundt Eros senkes fra 50 km radius til 35 km
• 12.07.2000 kl. 06.56: Zvezda skytes opp med en Proton-bærerakett fra Bajkonur
• 14.07.2000 kl. 06.44: NEARs bane gjøres sirkulær rundt Eros med 35 km baneradius
• 15.07.2000 kl. 14.40: Cluster 2-satellittene skytes opp med en Sojuz-Fregat-bærerakett fra Bajkonur