Forlenget program for Mars Global Surveyor

Av Erik Tronstad

Offisielt ble basisprogrammet til Mars Global Surveyor (MGS) avsluttet onsdag 31. januar 2001. Formålet med basisprogrammet var å observere deler av planeten og dens egenskaper i ett Mars-år, 687 jorddøgn. Det er tiden Mars bruker på ett omløp rundt Solen.

MGS ble skutt opp 7. november 1996 og gikk inn i bane rundt Mars 12. september 1997. Frem til mars 1998 ble banen justert ned til den banehøyden observasjonene skulle foretas fra. De systematiske observasjonene av Mars startet i mars 1999 (se Mars Global Surveyor har startet kartleggingen av Mars (Kortnytt 1999-030)), og ble altså avsluttet for to døgn siden.

Rett etter midnatt natt til 1. februar 2001 hadde MGS foretatt 8505 omløp rundt Mars. Romfartøyet har tatt over 58 000 bilder, 490 millioner høydemålinger av overflaten med laser og 97 millioner spektralobservasjoner.

Nå er MGS i gang med et forlenget program, som skal gå frem til april 2002.

Observasjonene MGS hittil har gjort er på langt nær ferdig analysert. De gir arbeid til forskere i mange år fremover. Likevel er det allerede klart at romfartøyet har lært oss mye nytt om planeten. Her er en liste over noe:

• Fascinerende indisier på at det nylig kan ha vært aktivitet med flytende vann på Mars. (Se Er det oppdaget flytende vann på Mars? (Kortnytt 2000-103) og Ferske spor etter flytende vann på Mars (Kortnytt 2000-104).)
• Klare tegn på lagdelte strukturer mange steder på overflaten. Dette indikerer at Mars tidlig i sin historie kan ha hatt mange sjøer eller innsjøer. (Se Nye indisier på at det har vært sjøer på Mars (Kortnytt 2000-192).)
• For første gang har man fått et godt anslag på hvor mye vann som finnes som is i polområdene på Mars. Det er omtrent 1,5 ganger den ismengden som i dag er på Grønland.
• Ved hjelp av hundretalls millioner av svært nøyaktige høydemålinger gjort med en laser i MGS, har man fått det mest nøyaktige topografiske kartet som finnes for noen planet i Solsystemet, Jorden inkludert. (Jorden er jo rundt 75 % hav, og havbunnen er forholdsvis dårlig kartlagt.)
• Kartleggingen viser at det er en svak helning nedover fra sydpolen på Mars og mot nordpolen. Denne helningen kan ha hatt stor betydning for transporten av vann og sedimenter på overflaten
• Mars' nordlige halvkule viser seg å være nokså flat. En forklaring som er foreslått på dette, er at det der var et stort hav en gang i Mars' tidligere historie.
• Rundt alle kratere som er mer enn noen kilometer i diameter, er det «voller» eller «tunger» av materiale. De tyder på at det har vært betydelige mengder vann over alt i de øvre overflatelagene på Mars.
• Med instrumenter i MGS fant man, overraskende, en betydelig grad av magnetisering av skorpen i Mars sydlige halvkule. Det indikerer at skorpen ble avkjølt forholdsvis raskt tidlig i planetens historie, noe som igjen kan ha bidratt til at Mars tidligere hadde et varmere klima enn i dag.
• På grunnlag av observasjoner fra MGS har man fått etablert de første pålitelige modellene av strukturen i Mars-skorpen. Heri inngår oppdagelsen av gamle nedslagsbassenger og mulige kanaler, som ligger begravd under de store sletteområdene på Mars' nordlige halvkule.
• Observasjonene fra MGS har gitt omfattende bevis for at støv i dag spiller en betydelig rolle i å endre omgivelsene på Mars. Det skjer gjennom virvelvinder, støvstormer, sanddyner og lag av sand.