Destiny koblet til den internasjonale romstasjonen

Av Erik Tronstad

Som nevnt i Historiens minste satellitter i drift (eRomfart 2000-026) ble Atlantis koblet til romstasjonen klokken 17.51 norsk tid fredag 9. februar 2001. Lukene mellom de to romfartøyene ble åpnet klokken 20.03 samme kveld. Etter å ha hilst på hverandre, gikk astronautene umiddelbart i gang med å overføre forsyninger fra romfergen og til romstasjonen. Blant det som ble overført var: Tre beholdere som hver inneholdt omtrent 50 liter med vann, en reservedatamaskin til Zvezda, flere kabler som skulle installeres innvendig etter at Destiny var koblet til romstasjonen, mat og filmer til romstasjonsbesetningen, samt gaver fra familie og venner. Lukene mellom romfartøyene var åpne i bare 4 timer, før de igjen ble stengt. Grunnen var at trykket skulle senkes i romfergen som forberedelse til romvandringen lørdag 10. februar 2001.

Etter at lukene var stengt, oppdaget besetningen i romfergen at tre plugger, som skulle vært installert på utsiden av Destiny under lørdagens romvandring, var blitt gjenglemt om bord i romstasjonen. Et rom i sammenkoblingsmekanismen mellom Atlantis og romstasjonen ble dermed brukt som en slags luftstluse i overføringen av pluggene. Romstasjonsbesetningen åpnet luken på sin side, la pluggene inn og lukket luken. Trykket i det lille rommet ble så redusert til samme trykk som i romfergen. Deretter åpnet romfergebesetningen luken på sin side og tok ut de tre pluggene.

Et par timer etter at romfergebesetningen var vekket lørdag 10. februar, brukte de romfergens stillingskontrollmotorer til flere avfyringer. Med dem hevet de banen til Atlantis og romstasjonen med omtrent 1,5 km. Beregninger viste at rester av en russisk bærerakett eller satellitt kunne komme til å passere bare 250 m fra romstasjonen, hvilket var altfor nært til at man ville la det skje. Med banehevingen fikk man en trygg passeringsavstand mellom dem.

Klokken 15.12 norsk tid lørdag 10. februar 2001 kommanderte Marsha Ivins i Atlantis manipulatorarmen til å gripe fatt i PMA-2. Sistnevnte er en sammenkoblingsmodul festet til enden av Unity-modulen på romstasjonen. De fem første romfergene som besøkte romstasjonen, koblet seg alle til denne. Etter at manipulatorarmen hadde grepet fatt i PMA-2, ble den frigjort fra Unity, så løftet opp til en posisjon bare noen centimeter fra der den midlertidig skulle kobles til Z1-modulen.

Mens PMA-2 ble holdt i denne posisjonen, startet de to astronautene Robert Curbeam og Thomas Jones sin første romvandring klokken 16.50 norsk tid i går. Curbeam dro bak i lasterommet for å koble fra en del kabler mellom romfergen og Destiny-modulen, og Jones bega seg opp til der PMA-2 hang på manipulatorarmen rett ved det nye sammenkoblingspunktet til Z1-modulen. Han rapporterte at ingen hindringer var i veien. Klokken 17.48 var PMA-2 koblet til Z1, og i det påfølgende kvarteret brukte Jones verktøy for manuelt å låse de to fast til hverandre.

Ivins lot deretter manipulatorarmen slippe taket i PMA-2, og manøvrerte den ned mot lasterommet. Mens det skjedde, forflyttet Jones seg opp til P6-modulen for å gjøre noe arbeid der.

I lasterommet grep manipulatorarmen tak i Destiny. Destiny er så bred at det bare var noen få centimeters klaring mellom Destiny og lasteromsveggene i romfergen. Mens hun manøvrerte Destiny opp av lasterommet, kunne Ivins ikke se Destiny. I fremre del av lasterommet er sammenkoblingsenheten som Atlantis er koblet til romstasjonen med. Den sammenkoblingsenheten var dermed mellom vinduene i romfergekabinen og Destiny. Følgelig var det en meget komplisert og forsiktig prosedyre Ivins benyttet da Destiny ble manøvrert opp av lasterommet, dreid og koblet til Unity.

Manipulatorarmen grep tak i Destiny klokken 18.23 norsk tid. Klokken 19.57 var modulen koblet til romstasjonen, og klokken 20.12 var alle låser lukket, slik at Destiny var fullt og helt festet til Unity og romstasjonen.

Mens flytteoperasjonen av Destiny pågikk, fortsatte Curbeam og Jones med annet arbeid. Delvis assisterte de også Ivins ved å fortelle om Destinys stilling og posisjon i forhold til andre elementer. Etter at Destiny var festet til Unity, gikk Curbeam og Jones i gang med arbeidsoperasjoner ved Destiny.

Under sammenkoblingen av den første av fire rør som skal føre kjølevæske i form av ammoniakk mellom radiatorer på P6-modulen og Destiny, oppstod en lekkasje av ammoniakk. Curbeam og Jones fikk da beskjed fra bakkekontrollen i Houston om å vente med de resterende tre kjølerørene, og heller begynne å koble sammen ni elektriske kabler, som også stod på arbeidsplanen.

Etter å ha koblet sammen noen av kablene, fikk Curbeam og Jones beskjed om å gå tilbake til kjølerørene. De to rørene som alt var koblet sammen, måtte de åpne opp igjen. Det var for å forsikre seg om at det ikke hadde dannet seg ammoniakkis i sammenkoblingspunktet, som kunne tette rørene. Både dette og sammenkoblingen av de øvrige kjølerørene gikk greit og uten flere problemer. Deretter ble resten av de elektriske kablene koblet sammen.

Lekkasjen som oppstod da Curbeam første gang skulle koble sammen kjølerørene, gjorde at bakkekontrollen anså romdrakten hans som forurenset med ammoniakk. Derfor måtte Curbeam «stekes» en halv time i sollyset, for at mest mulig ammoniakk skulle fordampe fra romdrakten. Jones tørket samtidig av både romdrakten og noe utstyr.

Da de to var tilbake i luftslusen i romfergen, slapp de bare delvis luft inn i den, for å få ut ytterligere ammoniakkgass som eventuelt måtte være igjen i Curbeams romdrakt. Luften i luftslusen ble så sluppet ut igjen, før de omsider kunne øke trykket i slusen til normal verdi etter en romvandring.

Før luftslusen begynte å utveksle luft med romfergekabinen, tok de tre astronautene der - Kenneth Cockrell, Mark Polansky og Marsha Ivins - på seg oksygenmasker. Det var et rent forebyggende tiltak, i tilfelle det skulle komme noe ammoniakk inn i romfergekabinen. Besetningen merket imidlertid ingenting til noen forurensning av ammoniakk, og kjente heller ingen lukt av gassen da luken til luftslusen ble åpnet og Curbeam og Jones igjen møtte dem.

Problemene som ammoniakkforurensningen av Curbeams romdrakt skapte, forlenget romvandringen med over én time i forhold til planlagt tid. Følgelig varte den i 7 timer og 34 minutter. Dette forsinket det videre programmet lørdag.

Klokken 02.50 i dag, søndag 11. februar 2001, ble lukene mellom Atlantis og romstasjonen åpnet igjen. Kommandørene i romfergen, Cockrell, og i romstasjonen, William Shepherd, gikk en halv time senere i gang med å starte opp en del sentrale systemer i Destiny. Kommandoene ble sendt via en bærbar datamaskin, og uten at de to var inne i Destiny. Fordi temperaturkontrollen til noen varmeelementer i Destiny hadde sviktet, var de ikke blitt avslått. Temperaturen i modulen var rundt 40 °C, langt varmere enn forventet. Av den grunn hastet det mer enn normalt med å få systemene i Destiny i gang, for at kjølesystemene skulle kunne begynne å kjøle ned modulen og alt utstyret der. Astronautene hadde bare én time på seg til å få de første kritiske Destiny-systemene i gang, mot normalt fire timer om ikke temperaturen om bord hadde vært så høy.

Cockrell rapporterte klokken 04.10 i natt at kjølesystemene i Destiny var i gang. Da var det ikke lenger noen hast med å få startet opp andre systemer om bord. Kjølesystemet var i drift, og temperaturen i Destiny begynte å falle. Resten av aktiveringsprosessen kunne bakkekontrollen overta.

Forsinkelsene gjorde at besetningene var to timer på etterskudd da de omsider kunne legge seg til å sove sist natt. Som en liten kompensasjon fikk de sove én time lenger enn planlagt i formiddag. Da besetningen ble vekket ved 12-tiden i dag, var temperaturen i Destiny kommet ned i 24 °C.