Til hovedsiden
    

   
    Bli medlem
    Siste nytt
    Artikler
    Bildeserier
    Temasider
    Bildearkiv
    Foredrag
    T-skjorter
    Lenker
    Spørsmål og svar
    Spør oss
    Prosjektoppgave
    Om oss
    NAF på Facebook
    Kontakt oss
    Nettstedskart
    Hovedsiden
Trykk for å lese mer om sitatet
 

Slutten nærmer seg for NEAR Shoemaker

Av Erik Tronstad

 

Artikkel publisert i eRomfart, nummer 2001-029, 12.02.2001 av Norsk Astronautisk Forening/www.romfart.no.

Skriv ut

Tips bekjent

 

Det amerikanske asteroideromfartøyet NEAR Shoemaker skal snart starte på det NASA kaller en «kontrollert nedstigning» mot overflaten på asteroiden Eros. Den omtrent 4,5 timer lange nedstigningen starter klokken 16.31 norsk tid i dag, mandag 12. februar 2001. En 20 s lang motoravfyring vil da bringe romfartøyet ut av dets nåværende bane, med 35 km radius rundt Eros. Idet denne skjer, er romfartøyet omtrent 25 km over asteroiden.

Basert på bildene NEAR Shoemaker deretter tar av Eros, vil man finjustere kursen inn mot asteroiden. Klokken 20.31, i 5000 m høyde, kommer den første bremsemanøveren, med en 3 minutter lang motoravfyring. Neste bremsemanøver kommer i omtrent 3000 m høyde klokken 20.31, og varer i 5 minutter og 12 sekunder. Tredje nedbremsing skjer i omtrent 1000 m høyde klokken 20.47, og varer i 6 minutter. Fjerde og siste motoravfyring skjer i 400 m høyde, med en 4 minutter og 14 sekunder lang avfyring som starter klokken 20.59. Romfartøyet er stipulert å treffe Eros klokken 21.04 norsk tid i kveld.

Totalt regner man med å måtte bremse ned NEAR Shoemaker med 24 m/s, og man har drivstoff igjen til en hastighetsendring på 30 m/s.

NEAR Shoemaker skal bevege seg «sidelengs» mot Eros, med kameraet vendt ned mot overflaten. Hovedhensikten med å «lande» romfartøyet på asteroiden, er nettopp å få tatt en serie bilder med stadig større detaljrikdom av overflaten. Kameraet skal ta ett bilde hvert minutt, for direkte overføring til Jorden. Eksponeringstiden per bilde er rundt 1/100 s. Deretter tar det ett sekund å overføre bildet til lagringsenheten om bord, så 30 s å sende det mot Jorden, der det ankommer 17-18 minutter senere.

Det siste skarpe bildet antar man vil bli tatt fra omtrent 500 m høyde. Man regner med det skal vise detaljer på ned til 10 cm utstrekning. Deretter vil bildene bli mer og mer uskarpe.

Ved hjelp av en kombinasjon av de siste uskarpe bildene, data fra romfartøyets laserhøydemåler, dopplersporing av radiosignalet og til slutt opphør av radiosignalet, regner man med å kunne bestemme nokså nøyaktig hvor og når NEAR Shoemaker treffer overflaten.

NEAR Shoemaker er ikke bygd for å kunne lande på et annet himmellegeme. Man anser det derfor som høyst sannsynlig at kritiske komponenter vil bli så skadet eller ødelagt i sammenstøtet med Eros, at man mister forbindelsen med det. Ferdlederen for NEAR Shoemaker, Robert Farquhar, mener det er mindre enn 1 % sjanse for at man vil oppnå noen form for radiokontakt med romfartøyet etter sammenstøtet med overflaten. På grunn av Eros' svake gravitasjonsfelt (rundt 1/1000 av det vi har ved jordoverflaten), kan NEAR Shoemaker lett kunne komme til å gjøre flere små sprett på overflaten, før det faller helt til ro.

Hastigheten idet romfartøyet treffer overflaten vil være omtrent 3 m/s (rundt 10 km/h). Det er omtrent samme hastighet som en fallskjermhopper treffer bakken med. Kameraet vil vende ned mot overflaten og antennen opp. Endene på to av de fire solcellepanelene, som er formet som et stort plusstegn, vil treffe overflaten sammen med den ene enden av romfartøyets «kropp». Om romfartøyet mot formodning skulle overleve sammenstøtet, vil dets siktelinje til Jorden være blokkert i de påfølgende 37 minuttene av en kraterrand. I så fall vil det antakelig drøye nærmere en time før man på Jorden får radiosignaler fra romfartøyet. Det er dog ingen som helst muligheter for å gjøre noen vitenskapelige observasjoner fra overflaten.

«Landingen» skal skje nær den sadelformede forsenkningen på Eros som kalles Himeros. Området ble valgt fordi det geologisk sett er spesielt interessant og gir forskerne sjansen til å få detaljbilder fra to forskjellige typer terreng.

 
Forrige eRomfart | Neste eRomfart | Alle eRomfart 2001
 
 
 

Alt stoff på romfart.no/.com/.org er opphavsrettslig beskyttet.
romfart.no/.com/.org eies og drives av Norsk Astronautisk Forening.