Første romvandring på STS-102 gjennomført

Av Erik Tronstad

Romvandringen startet klokken 06.12 norsk tid søndag 11. mars 2001. Susan Helms og James Voss bega seg da ut av luftslusen i Discovery.

Idet Helms tok seg fra luftslusen og ut i lasterommet, svevde brått en løs gjenstand ut i lasterommet. Det var en pose som inneholdt en en hydrazindetektor. Voss var allerede utenfor, og greide å fange opp posen, som så ble tatt inn i luftslusen igjen.

Voss var ikke like heldig da en liten festeplattform på en eller annen måte løsnet fra en vaier og svevde av gårde. I en verktøykasse på utsiden av romstasjonen var det en ekstra plattform, som Voss hentet. Plattformen er for å festes på romfergens manipulatorarm. En astronaut kan så spenne seg fast til plattformen, og dermed flyttes rundt med manipulatorarmen. Dette er en type manøver som inngår i omtrent hver eneste romvandring fra en romferge. Også på denne romvandringen skulle dette gjøres, slik at man var helt avhengig av en festeplattform av den nevnte typen.

Sammen tok Helms og Voss seg opp til Unity-modulen. Der koblet de fra flere kabler mellom Unity og sammenkoblingsenheten PMA-3. Sistnevnte måtte nemlig flyttes for å gi plass for tilkoblingen av Leonardo-modulen, som var med opp i Discovery lasterom. De to fikk problemer med én av kablene, og brukte noe mer tid enn forventet på den.

Neste punkt i arbeidsprogrammet var å fjerne en boksformet kommunikasjonsantenne, som ikke lenger er i bruk. Antennen måtte fjernes for at PMA-3 skulle få plass på stedet den skulle flyttes til på utsiden av Unity. På slutten av romvandringen skulle antennen tas med inn i romfergen, for retur til Jorden.

Etter at antennen var fjernet, lå Helms og Voss omtrent 40 minutter på etterskudd i forhold til tidsplanen. Noe senere lå de en hel time på etterskudd.

Da arbeidet de med å feste en slags «krybbe» på utsiden av Destiny-modulen. I bunn og grunn er det en «plattform» som romstasjonens manipulatorarm skal monteres til på neste romfergeferd. Destiny-modulen er så stor at den bare så vidt fikk plass i lasterommet på Atlantis, da den ble skutt opp. Derfor var det ikke plass i romfergelasterommet til å skyte opp Destiny med «krybben» montert på utsiden.

Ferdige med monteringen av «krybben», monterte de noe annet utstyr på utsiden av Destiny. Ifølge planen skulle Helms og Voss også ha koblet sammen en del elektriske kabler til det sistnevnte utstyret. Bakkekontrollen besluttet imidlertid å utsette disse sammenkoblingene til den neste romvandringen. (Den skal utføres av Andrew Thomas og Paul Richards, ikke av Helms og Voss, slik jeg skrev i Discovery skutt opp på STS-102 (eRomfart 2001-046)). Dermed sparte man inn nesten én times arbeid.

Etter å ha ryddet opp etter seg i lasterommet og fjernet utstyr de hadde hatt montert på manipulatorarmen, avsluttet Helms og Voss romvandringen klokken 12.55 norsk tid søndag 11. mars 2001.

Noe før, klokken 12.24, hadde romfergens manipulatorarm, styrt av Thomas, grepet fast i PMA-3. Sammenkoblingsenheten ble deretter flyttet fra en luke på Unity som vender ned mot Jorden, og til en luke på Unitys venstre side, sett i romstasjonens bevegelsesretning. Under dette arbeidet fikk man problemer. Besetningen fikk forskjellige posisjons- og stillingsdata om manipulatarmen og PMA-3 fra de to hjelpesystemene de har i manøvreringen av manipulatorarmen. Hele flytteprosessen ble stoppet, mens man undersøkte grunnen til uoverenstemmelsene.

Samtidig som dette foregikk, oppholdt Helms og Voss seg i luftslusen i romdraktene sine. Slusen stod åpen og var i vakuum. Den var ikke stengt og satt under trykk. Grunnen var at Helms og Voss skulle være i beredskap for å kunne ta seg ut igjen, om det skulle bli behov for deres hjelp i flyttingen av PMA-3.

Klokken 14.45 norsk tid var PMA-3 omsider koblet til Unitys venstre luke. Helms og Voss oppholdt seg da fremdeles i vakuum i luftslusen. Først da manipulatorarmen klokken 15.01 slapp taket i PMA-3, fikk Helms og Voss klarsignal fra bakken om å stenge luftslusens luke mot lasterommet og sette luftslusen under trykk igjen. Det skjedde klokken 15.08, da Helms og Voss' romvandring offisielt ble avsluttet.

Den forlengede delen av romvandringen, med Helms og Voss i luftslusen, gjorde at den varte i 8 timer og 56 minutter. Ingen tidligere romvandring har vart så lenge, så dette var ny rekord. Dog en ikke helt fullverdig rekord.

NASA har et eget regelverk de bruker for å måle den offisielle lengden på en romvandring fra romfergen. Etter dette starter en romvandring mens astronautene er i luftslusen og idet romdraktene skrus over til å få alle «forsyninger» av strøm, vann, luft, kjølevæske, osv. fra det utstyret astronauten har med seg. Da har romdraktene til de to astronautene en god stund vært koblet til selve romfergen og fått «forsyninger» fra den. Dette siste er for eksempel tilfelle fra luftslusen stenges og man begynner å senke trykket i den, og til det er vakuum der. En romvandring regnes for avsluttet idet luken til lasterommet er lukket og man kan begynne å slippe luft inn i luftslusen.

Helms og Voss koblet romdraktene sine til romfergen klokken 12.55, etter 6 timer og 43 minutter. Fra da av ble romdraktene forsynt med strøm og annet fra romfergen, ikke fra batterier og beholdere i romdraktene. Slik «hang» de to i vakuum i luftslusen med luken til lasterommet åpen, frem til klokken 15.08. Derfor blir det ikke helt korrekt å sammenlikne varigheten av denne romvandringen med tidligere romvandringer fra romferger.