Styrtdato for Galileo fastlagt

Av Erik Tronstad

NASA har for tredje gang utvidet programmet for Galileo, som går i bane rundt Jupiter. Samtidig er det besluttet hvordan man skal «avhende» romfartøyet.

I den nye utvidelsen av programmet skal Galileo passere bare 123 km fra månen Callisto 25. mai 2001. Deretter vil romfartøyet passere over den ene polen på Io i august og over den andre i oktober 2001. Under den fjerde månepasseringen i det utvidede programmet vil Galileo passere over ekvatorområdet på Io i januar 2002.

Den siste nærpasseringen Galileo skal foreta av en Jupiter-måne, blir samtidig den første og eneste av Jupiters mange små måner. I november 2002 kommer Galileo nærmere Jupiter enn noen gang før, når romfartøyet skal passere bare 500 km fra Amalthea.

Galileos siste bane vil ta en stor sving langt ut fra Jupiter. Deretter vil romfartøyet bli styrt rett inn mot planeten. Der vil Galileo komme inn i atmosfæren og brenne opp i august 2003.

Om man hadde latt Galileo fortsette i bane rundt Jupiter, ville det vært et tidsspørsmål før man ikke lenger hadde kunnet kontrollere romfartøyet. Enten ville det sluppet opp for drivstoff til banejusteringer eller kritiske systemer om bord ville ha sviktet, slik at det ville blitt umulig å kommunisere med det. Da ville det vært en viss (dog liten) risiko for at Galileo kunne ha kollidert med månen Europa.

Galileo har i sin bane rundt Jupiter vært utsatt for formidable doser med partikkelstråling, over tre ganger hva det ble bygd for å tåle. Likevel kan man ikke utelukke at det på romfartøyet kan være mikroorganismer brakt med fra Jorden. Selv om sannsynligheten for dette er svært liten, vil man ikke ta noen sjanser på eventuelt å skulle forurense Europa med jordisk liv. Europa er et av stedene i vårt Solsystem der man anser sjansene for å finne utenomjordiske former for liv for å være størst. Dog må det påpekes at de er små.