30 år siden den første romstasjonen

Av Erik Tronstad

Historiens første romstasjon, Saljut 1, ble skutt opp av Sovjetunionen i dag for nøyaktig 30 år siden, 19. april 1971. Oppskytingen kom bare én uke etter 10-årsdagen for Jurij Gagarins romferd i Vostok 1. Den 18,9 tonn tunge romstasjonen ble skutt opp med en Proton-bærerakett fra Bajkonur, og var den til da tyngste nyttelasten Sovjetunionen hadde plassert i jordbane. Banen var på 222 km x 200 km, med en inklinasjon på 51,6°.

Alt 23. april 1971 skjøt Sovjetunionen opp første besøksferd til Saljut 1, Sojuz 10 med Vladimir Shatalov, Aleksei Jelisejev og Nikolai Rukavishnikov om bord. Sojuz 10 koblet seg til Saljut 1 neste dag. Alle forventet at besetningen raskt ville ta seg inn i romstasjonen og der innlede et rekordlangt opphold.

Stor var overraskelsen da Sojuz 10 koblet seg fra romstasjonen etter bare 5,5 timers sammekobling og landet alt 25. april. Det var første gang et bemannet sovjetisk romfartøy landet om natten. I ettertid er det blitt kjent at årsaken til den overraskende hurtige returen var problemer med sammenkoblingsmekanismen. Kosmonautene greide derfor ikke å oppnå en fullverdig sammenkobling med romstasjonen, og slett ikke å ta seg inn i den. Offisielt insisterte Sovjetunionen den gangen på at det ikke var meningen at kosmonautene skulle ha tatt seg inn i romstasjonen, og at alle formål med ferden var oppfylt.

Årsaken til sammenkoblingsproblemene, som lå i Sojuz' sammenkoblingsmekanisme, ble funnet og rettet. Sojuz 11 ble skutt opp 6. juni 1971. Om bord var Georgij Dobrovolski, Vladislav Volkov og Viktor Patsajev. Neste dag, 7. juni, ble Sojuz 11 koblet til Saljut 1. Samme dag tok de seg inn i Saljut 1, og ble historiens første besetning til å bemanne en romstasjon.

Oppholdet i Saljut 1 varte i 22 døgn. Sojuz 11 koblet seg fra romstasjonen 29. juni 1971 og foretok en normal landing tidlig neste dag. Men da bakkemannskapene kom til og åpnet luken på Sojuz 11, fant de til sitt sjokk alle tre kosmonautene døde. Kosmonautene ble umiddelbart tatt ut av kapselen og gjenopplivingsforsøk satt i gang, men forgjeves.

Sovjetunionen var lenge unnvikende med å gi noen detaljert forklaring på hva som hadde skjedd, annet enn at en svikt i romfartøyets forsegling hadde ført til at lufttrykket om bord forsvant. Under forberedelsene til Apollo-Sojuz-ferden i 1975 presset NASA i 1973 hardt på for å få vite alle detaljer om ulykken, og fikk det.

Den tidens Sojuz-romfartøyer hadde to ventiler, hvorav den ene skulle åpnes etter landingen. Sojuz' tilbakevendingsseksjon ble koblet fra baneseksjonen i rommet ved at 12 eksplosive bolter ble detonert. Utilsiktet skapte dette en overbelastning som fikk sistnevnte ventil til å åpne seg. Utenfor var det vakuum, og luften i romfartøyet begynte umiddelbart å strømme ut. Kosmonautene forstod hva som skjedde, men hadde først problemer med å finne lekkasjestedet. Dette vet man ut fra hvordan kosmonautene lå i setene da de ble funnet. Kosmonautene fant tilsynelatende lekkasjestedet, men greide ikke å stenge ventilen i tide. Kapselen var tømt for luft i løpet av 30-40 sekunder og de tre omkom.

En medvirkende grunn til at de omkom, var at de ikke hadde romdrakter eller trykkdrakter. Hadde de hatt det, ville de ha overlevd trykkfallet.

Ulykken vakte stor oppsikt, og gjorde et voldsomt inntrykk, spesielt i Sovjetunionen naturligvis. Landets bemannede romprogram ble stoppet i 27 måneder, inntil Sojuz 12 ble skutt opp i september 1973. Da var imidlertid ikke Saljut 1 i bane lenger. Den ble styrt ned i atmosfæren og brant opp over Stillehavet 11. oktober 1971.