Stor suksess for Deep Space 1 ved komet Borrelly

Av Erik Tronstad

Som nevnt i Deep Space 1 forbi komet Borrelly (eRomfart 2001-136), passerte Deep Space 1 bare omtrent 2200 km fra kjernen i komet Borrelly klokken 00.30 norsk sommertid søndag 23. september 2001. Signaler fra romfartøyet som ble mottatt klokken 00.43 (ikke 00.34 som oppgitt i nevnte notis), viste at passeringen var gått bra.

Nå er det klart at passeringen ikke bare gikk bra, men var en stor suksess. Bildene som Deep Space 1 tok av kjernen i komet Borrelly, er de beste som noen gang er tatt av en kometkjerne. Riktignok var dette bare andre gang et romfartøy tok slike bilder. Første gang var da det europeiske romfartøyet Giotto tok nærbilder av kjernen i Halleys komet 13.-14. mars 1986. Bildene fra Deep Space 1 har langt større detaljrikdom enn bildene fra Giotto.

Prestasjonen er desto mer imponerende når man tar i betraktning at Deep Space 1 selv måtte finne hvor kjernen til komet Borrelly nøyaktig var til enhver tid. Kameraet om bord tok med jevne mellomrom bilder. Datamaskinen om bord analyserte bildene fortløpende. Den lette etter spesielt lyssterke partier i bildet, som da mest sannsynlig ville være kometkjernen. Basert på posisjonen til det mest lyssterke partiet i et bilde, ble retningen kameraet pekte i justert foran neste bilde.

Kometkjernen har grovt sett form som en bowlingkjegle, med en lengde på omtrent 8 km og en bredde på opptil 4 km. Den har et nokså spettet utseende, med en blanding av mørke og noe lysere områder. Når det her angis «lysere områder», er det et svært så relativt begrep. Selv områdene som på bilder fremstår som lyse, er i realiteten svarte som sot. En bedre måte å beskrive kometkjernens utseende på, er kanskje å si at den er svart som kull, men at noen områder er litt mindre svarte enn andre.

På noen av bildene ses tydelig at det strømmer ut gass og støv fra områder på overflaten av kometkjernen, og danner komaen rundt kometen og halen bak komet Borrelly.