Slutt for Deep Space 1

Av Erik Tronstad

Deep Space 1 ble overlatt til seg selv 18. desember 2001. Romfartøyet, som har vært brukt til en svært vellykket utprøving av 12 nye teknologier, vil fra nå av fortsette i sin bane rundt Solen uten kontakt med Jorden.

Den kanskje viktigste enkeltteknologien som har vært utprøvd på Deep Space 1 er ionemotoren. Deep Space 1 er første romfartøy som har en ionemotor som sitt hovedfremdriftssystem. Romfartøyets solcellepaneler forsyner motoren med elektrisk energi. Energien brukes til å gjøre xenonatomer til elektrisk ladete ioner og elektroner og akselerere ionene bort fra romfartøyet. Dermed dyttes romfartøyet motsatt vei og akselereres. Ionemotorer har langt lavere skyvekraft enn kjemiske motorer, men utnytter drivstoffet mye mer effektivt. Derfor kan man med ionemotorer oppnå betydelig større hastighetsendringer enn med kjemiske rakettmotorer.

Ionemotoren i Deep Space 1 har vært i drift i totalt mer enn 640 døgn, brukt mindre enn 70 kg drivstoff og gitt en total hastighetsendring på 4,2 km/s. Driften av den har kort og godt vært en formidabel suksess. Når man nå vet at denne teknologien vil fungere i rommet, åpner den bokstavelig talt helt nye baner i utforskningen av Solsystemet.

For å få et større innblikk i noe av det man har oppnådd med Deep Space 1, henvises du til Deep Space 1 skutt opp (Kortnytt 1998-106), Status for Deep Space 1 (Kortnytt 1999-006), Status for Deep Space 1 (Kortnytt 1999-054), Deep Space 1 passerte nær asteroiden 1992 KD/Braille (Kortnytt 1999-085) og Ionemotoren i Deep Space 1 i drift igjen (Kortnytt 2000-111), videre til Driftsrekord for Deep Space 1 (eRomfart 2001-065), Deep Space 1 forbi komet Borrelly (eRomfart 2001-136) og Stor suksess for Deep Space 1 ved komet Borrelly (eRomfart 2001-138).