Galileo med problematisk farvel til Io

Av Erik Tronstad

Galileo med Io i bakgrunnen. (NASA/JPL)

Torsdag 17. januar 2002 klokken 18.09 norsk tid foretok Galileo sin siste nærpassering av Jupiter-månen Io. Passeringsavstanden var bare 102 km. Så nær har Galileo aldri før passert verken Io eller noen annen Jupiter-måne. Den tidligere minsteavstanden til Io var 184 km, noe som skjedde 16. oktober 2001 (se Galileo med vellykket nærpassering av Io (eRomfart 2001-150)). Den tidligere minsteavstanden til noen Jupiter-måne, var 138 km fra Callisto 25. mai 2001 (se Siste Callisto-passering for Galileo (eRomfart 2001-089)).

Dessverre fikk ikke Galileo gjort noen observasjoner av Io under nærpasseringen i går. Klokken 14.41, vel 3 timer før minsteavstanden til Io ble nådd, gikk Galileo over i sikker modus. Romfartøyet stoppet alle observasjoner, slo av ikke-kritiske systemer og gikk over i en tilstand hvor det avventet nærmere kommandoer fra bakken.

Hendelsen var ikke helt uventet. Årsaken var at datamaskinen om bord resatte seg selv.Grunnen til det igjen var høyst sannsynlig at partikkelstråling fra Jupiters intense strålingsbelter traff sentrale deler av elektronikken om bord. Det samme har skjedd flere ganger før. I de vel 6 årene Galileo har gått i bane rundt Jupiter, har romfartøyet overlevd en akkumulert dose med partikkelstråling som er 3,5 ganger det Galileo var bygd for å tåle.

Ved bakkekontrollen regner man med snart å få Galileo i drift igjen. I siste del av nærpasseringsfasen av Io, som varer utover førstkommende søndag, forventes Galileo å være i gang med observasjoner.

Hovedformålet med den rekordnære passeringen av Io var å endre Galileos bane slik at romfartøyet i september 2003 kan sendes ned i Jupiter-atmosfæren, for å ødelegges der (se Styrtdato for Galileo fastlagt (eRomfart 2001-053)). Likevel var det selvsagt også et viktig mål å foreta nærobservasjoner av Io.

Galileos siste passering av en Jupiter-måne kommer i november 2002. Romfartøyet skal da passere omtrent 500 km fra den lille månen Amalthea. Ved samme anledning oppnår Galileo til da minste passeringsavstand fra Jupiter. På de 33 omløpene Galileo har gjort av Jupiter, har det passert de fire store Jupiter-månene - Callisto, Europa, Ganymedes og Io - totalt 33 ganger. Nærpasseringen av Amalthea blir den første og eneste av noen annen Jupiter-måne enn de fire store.