Cassini har sett etter gravitasjonsstråling

Av Erik Tronstad

Cassini på utstilling før oppskyting. (NASA)

I januar 2002 avsluttet man en 40 døgn lang innsamling av radiodata fra Cassini, som ledd i et flerårig prosjekt med leting etter gravitasjonsstråling.

Mens elektromagnetisk stråling sendes ut av enhver elektrisk ladet partikkel som akselereres, sendes gravitasjonsstråling ut av absolutt alle legemer som akselereres. Albert Einsteins generelle relativitetsteori forutsier teoretisk at gravitasjonsstråling finnes. Ved observasjoner av radiostråling fra nøytronstjerner i baner rundt hverandre, har man indirekte fått indisier på at gravitasjonsstråling faktisk finnes. Dog har slik stråling aldri vært direkte observert.

Dersom kraftig nok gravitasjonsstråling passerte Cassini, ville strålingen ha «rugget» romfartøyet litt frem og tilbake. «Ruggingen» ville ha gitt utslag i svært små variasjoner i frekvensen på radiosignaler fra Cassini til Jorden.

Cassini kan sende radiosignaler i både X-båndet, som er det mest brukte frekvensbåndet for interplanetariske romfartøyer, og Ka-båndet. Ka-båndet benytter en høyere frekvens, og har tidligere ikke vært brukt av romfartøyer som har kommunisert med NASAs Deep Space Network.

I Ka-båndet samlet bakkekontrollen inn data i 90 % av all tilgjengelig tid over perioden på 40 døgn, en lovende start på bruk av dette båndet for Cassini og fremtidige romfartøyer. I det mer tradisjonelle X-båndet samlet man inn data i 98 % av all tilgjengelig tid.

Analysene av de innsamlede dataene forventes å ta flere måneder. Cassini skal senere i ytterligere to omganger brukes til samme type observasjoner, før Cassini og dens europeiske instrumentkapsel Huygens ankommer Saturn i juli 2004.

Bakkekontrollen har også gjort fremskritt i forsøkene på å rette et problem med et duggliknende fenomen på Cassinis teleobjektiv. Vanlig driftstemperatur for kamera og objektiv er minus 90 °C. Etter at man, som ledd i rutinemessig vedlikehold, hadde varmet teleobjektivet opp til pluss 30 °C, la det seg en slags dugg på objektivet. Det skjedde etter at kameraet uten problemer i flere måneder i 2000 og 2001 hadde tatt bilder av Jupiter. Nå har man varmet opp kameraet på nytt, denne gangen til pluss 4 °C. Prøvebilder tatt av en stjerne i januar 2002 viste en betydelig forbedring. Behandlingen skal gjentas i en lengre periode, med start 5. mars 2002.