Columbia skutt opp på STS-109
Av Erik Tronstad
|
Artikkel publisert i eRomfart, nummer 2002-020, 01.03.2002 av Norsk Astronautisk Forening/www.romfart.no.
|
Skriv ut
Tips bekjent
|
 |
Columbia på vei opp i rommet på STS-109. (NASA) |
Oppskytingen av Columbia på STS-109 startet klokken 12.22.02 norsk tid i dag, fredag 1.mars 2002. Columbia er nå i en startbane på 574 km x 195 km. Formålet med romferden er reparasjoner og oppgraderinger av Hubble-romteleskopet. Nevnte bane vil de neste par døgnene bli endret, slik at romfergen kommer opp til romteleskopets bane.
Oppskytingen skulle ha funnet sted torsdag 28. februar 2002 klokken 12.48.14 norsk tid. Kaldt vær ved Kennedy-romsenteret gjorde at oppskytingen ble utsatt med omtrent ett døgn.
Astronautene som er med er: Scott Altman (kommandør), Duane Carey (pilot), Nancy Currie, John Grunsfeld, Richard Linnehan, Michael Massimino og James Newman (ferdspesialister).
Hovednyttelasten i lasterommet på Columbia er utstyr som skal monteres inni og utenpå Hubble-romteleskopet, til erstatning for nåværende utstyr.
NASA har en detaljert plan for når ulike hendelser finner sted under ferden, men basert på oppskyting torsdag 28. februar klokken 12.48. Jeg har justert planen ut fra det nye, forsinkede oppskytingstidspunktet i dag. Datoer og tidspunkter nedenfor forutsetter derfor at NASA ikke gjør noen forskyvninger i den opprinnelige planen. Alle tidspunkter er norsk tid.
 |
Besetningen på STS-109, fra venstre: Michael Massimino, Richard Linnehan, Duane Carey, Scott Altman, Nancy Currie, John Grunsfeld og James Newman. (NASA) |
Hubble-romteleskopet går i en bane på 586 km x 561 km, med en inklinasjon på 28,5°. Manipulatorarmen på Columbia skal etter planen gripe fatt i romteleskopet søndag 3. mars 2002 klokken 09.28. Omtrent 45 minutter senere vil det være manøvrert på plass i Columbias lasterom og låst fast til en støttestruktur der. Innen klokken 15 samme dag vil solcellepanelene på Hubble-romteleskopet være rullet sammen.
Første romvandring skal starte mandag 4. mars klokken 07.19. Den skal gjennomføres av Grunsfeld og Linnehan. De skal bytte ut det ene av solcellepanelene og en elektronikkboks.
Andre romvandring skal starte tirsdag 5. mars klokken 07.19, med Massimino og Newman som aktører. Da skal det andre solcellepanelet og en tilsvarende elektronikkboks byttes. Videre skal en av gyropakkene erstattes.
Tredje romvandring skal starte onsdag 6. mars klokken 06.19. Igjen er det Grunsfeld og Linnehan som skal ut. Hele romvandringen går med til å bytte kontrollenheten for Hubble-romteleskopets strømforsyning. Astronautene må først koble fra romteleskopets batterier og slå av all strøm om bord. Dette blir første gang i løpet av de 12 årene siden oppskytingen av Hubble-romteleskopet at systemene om bord blir slått helt av. Denne romvandringen anses som den mest risikable av de fem på STS-109. Risikonivået har ingenting med astronautenes sikkerhet å gjøre, men ligger i det at man fullstendig må deaktivere romteleskopet.
Fjerde romvandring skal starte torsdag 7. mars klokken 07.19, en ny omgang i rommet for Massimino og Newman. De skal erstatte svakobjektkameraet med et avansert kartleggingskamera (Advanced Camera for Surveys). Videre skal de installere en elektronikkboks og gjøre noe avsluttende arbeid knyttet til byttet av kontrollenheten for romteleskopets strømforsyning.
Femte og siste romvandring skal starte fredag 8. mars klokken 07.19, med Grunsfeld og Linnehan. Hele romvandringen skal brukes til å installere nytt kjøleutstyr til et infrarødt kamera og spektrometer om bord i Hubble-romteleskopet. Instrumentet kalles Near Infrared Camera and Multi-Object Spectrometer (NICMOS).
Hubble-romteleskopet skal settes fri fra Columbia lørdag 9. mars 2002 klokken 10.27.
STS-109 er planlagt å vare i 10 døgn, 22 timer og 13 minutter, med landing ved Kennedy-romsenteret tirsdag 12. mars 2002 klokken 10.35 norsk tid.
Denne ferden er Columbias første ferd etter 2,5 år med full overhaling og en betydelig oppgradering av flere av systemene om bord. Blant de større endringene er installeringen av en såkalt glasscockpit. Den erstatter mange av de gammelmodige, analoge måleinstrumentene og panelene på flydekket. Systemet ble første gang installert på Atlantis for et par år siden (se Atlantis skutt opp på STS-101 og koblet til romstasjon (Kortnytt 2000-085)).
|