Første romvandring på STS-109

Av Erik Tronstad

John Grunsfeld (til venstre i forgrunnen) og Richard M. Linnehan i lasterommet på Columbia under den første romvandringen på STS-109. (NASA)

Romvandringen startet klokken 07.37 norsk tid i dag, mandag 4. mars 2002. Den ble gjennomført av John Grunsfeld og Richard Linnehan.

Etter å ha gjort verktøy og utstyr klart for operasjonene under romvandringen, svingte de det ene sammenrullede solcellepanelet til Hubble-romteleskopet opp langs teleskopet. Kabler mellom solcellepanelet og romteleskopet ble frakoblet. Deretter ble hele solcellepanelet demontert og boltet fast i lasterommet på Columbia.

Grunsfeld koblet så fra en elektronikkboks som hadde tilhørt det gamle solcellepanelet. Linnehan klargjorde samtidig en ny, tilsvarende boks for tilkobling. Med den nye boksen på plass noe senere monterte de to astronautene så et helt nytt solcellepanel til erstatning for det gamle. Deretter ble kabler koblet sammen mellom det nye solcellepanelet og batterier i Hubble-romteleskopet.

Mens Grunsfeld og Linnehan ennå var utenfor Columbia, kunne man fra bakken konstatere at det var liv i det nye solcellepanelet.

Romvandringen ble avsluttet klokken 14.38 norsk tid, etter en varighet på 7 timer og 1 minutt.

Det gamle solcellepanelet som i dag ble fjernet, målte i utfoldet tilstand 12 m x 3,3 m og veide 154 kg. Da det ble montert på Hubble-romteleskopet på en romfergeferd i 1993, leverte det omtrent 4600 W fra solceller laget av silisum. Nå leverte det bare 63 % av dette, rundt 2900 W. Reduksjonen skyldes hovedsakelig påkjenninger fra partikkelstråling og de store temperaturvariasjonene to ganger på hvert jordomløp, når romteleskopet passerer fra jordskyggen til sollys og motsatt.

Linnehan er festet til enden av romfergens manipulatorarm. Han arbeider med å få rullet ut det nye solcellepanelet, som ble det byttet på denne romvandringen. (NASA)

Det nye solcellepanelet er betydelig tyngre, med en masse på 290 kg, men leverer hele 5270 W. Dessuten er det mye mindre enn det gamle, med en utstrekning på 7 m x 2,6 m. Hovedgrunnen til at det nye panelet leverer mer strøm fra et mindre areal, er at det består av solceller laget av galliumarsenid. Slike celler er betydelig mer effektive enn silisiumceller til å omdanne sollys til elektrisk energi.

Også Hubble-romteleskopets andre solcellepanel skal byttes med et nytt panel, noe som skjer på en romvandring i morgen. De to nye solcellepanelene vil til sammen levere så mye strøm at astronomer for første gang kan bruke alle instrumentene i Hubble-romteleskopet samtidig. Dermed kan flere observasjoner gjøres på kortere tid enn før.

Siden de nye panelene har langt mindre areal enn de gamle, vil de by på mindre gassmotstand i den svært tynne delen av jordatmosfæren som er i romteleskopets banehøyde. Reduksjonen i Hubble-romteleskopets banehøyde vil følgelig foregå langsommere enn før.