Femte romvandring på STS-109

Av Erik Tronstad

Richard Linnehan (til venstre) og John Grunsfeld mot slutten av den femte og siste romvandringen på STS-109. (NASA)

Romvandringen startet fredag 8. mars 2002 klokken 09.46 norsk tid. Denne siste romvandringen på STS-109 ble gjennomført av John Grunsfeld og Richard Linnehan. De stod også for ferdens første og tredje romvandring.

Linnehan startet romvandringen fastspent til romfergens manipulatorarm. På den ble han svingt bort til Hubble-romteleskopet, og begynte der å åpne paneler som skulle gi astronautene tilgang til områdene hvor dagens arbeid skulle foregå. Manipulatorarmen ble styrt av Scott Altman.

Med panelene borte ble Linnehan svingt ned i Columbias lasterom. Derfra tok han med seg kjøleenheten som skulle installeres, og ble svingt tilbake til romteleskopet.

Kjøleenheten skal brukes av det infrarødt kameraet og spektrometeret om bord i Hubble-romteleskopet, et instrumentet som kalles Near Infrared Camera and Multi-Object Spectrometer (NICMOS). For at observasjonene NICMOS foretar ikke skal bli helt ødelagt av varmestråling fra instrumentet selv, må det kjøles kraftig ned. Da reduseres instrumentets egen varmestråling.

NICMOS ble montert i Hubble-romteleskopet på en romfergeferd i februar 1997. For å holde NICMOS tilstrekkelig nedkjølt, var instrumentet da omgitt av en beholder med nitrogen i fast form, nitrogenis. Frysepunktet for nitrogen er -210 °C, eller 62 K. Slik ble NICMOS nedkjølt til rundt 60 K.

På grunn av en feil var det større varmelekkasje inn til nitrogenbeholderen enn det skulle vært. I 1999 hadde all isen fordampet, og kjøleeffekten ble borte. Observasjonene med NICMOS måtte da oppgis.

Den nye kjøleenheten bruker neon i et lukket kretsløp, slik at det ikke er noe forbruk av kjølemediet. I enheten inngår en liten turbin som har en rotasjonshastighet på hele 400 000 rotasjoner per minutt, rundt 100 ganger raskere enn omdreiningstallet for en bilmotor. Enheten har høy kjøleeffekt, vibrerer lite og har høy pålitelighet. Komponenter til enheten ble utprøvd på romfergeferd STS-95 i oktober/november 1998 (se Discovery skutt opp på STS-95, med John Glenn om bord (Kortnytt 1998-109)). Med denne enheten kan NICMOS kjøles ned til -203 °C, eller 70 K.

Installeringen av den nye kjøleenheten gikk greit. Astronautene monterte så et radiatorpanel tilhørende enheten på utsiden av romteleskopet. De hadde problemer med å få radiatoren i det de følte var en helt korrekt stilling. Bakkekontrollen mente imidlertid at monteringen var god nok.

Ferdig med den mekaniske montering av utstyret, gikk Grunsfeld og Linnehan i gang med å koble sammen flere elektriske kabler. Kablene gikk både mellom enhetene i kjøleutstyret og mellom det og Hubble-romteleskopet.

Til slutt skrudde de igjen på de utvendige panelene, som de på begynnelsen av romvandringen hadde tatt bort.

Før astronautene avsluttet romvandringen, ble de to kommunikasjonsantennene på Hubble-romteleskopet foldet ut igjen. Det skjedde etter kommandoer sendt fra bakken, og ble ikke gjort av Grunsfeld og Linnehan.

Romvandringen ble avsluttet klokken 17.06 norsk tid, og varte dermed i 7 timer og 20 minutter. Med dette satte de rekord for tid brukt på romvandringer i løpet av én enkelt romfergeferd. Samlet tid på romvandringer ble 35 timer og 55 minutter. Den forrige rekorden var fra den første romfergeferden til Hubble-romteleskopet i 1993, og var på 35 timer og 26 minutter.

Arbeidet med Hubble-romteleskopet på denne romferden har vært 100 % vellykket. Alt planlagt arbeid er utført, uten nevneverdige problemer. Bak dette imponerende resultatet ligger selvsagt et stort arbeid med nitid planlegging og omfattende forhåndstrening.