Kometromfartøyet Contour skutt opp

Av Erik Tronstad

Contour på vei opp i rommet. (JHU-APL)

Oppskytingen startet klokken 08.47.41 norsk sommertid i dag, onsdag 3. juli 2002. Delta 2-bæreraketten med Contour ble skutt opp fra opp­skyt­ings­platt­form 17A ved Cape Canaveral i Florida, USA.

Første trinn brant i 4 minutter og 30 sekunder. Andre trinn brant først i 7 minutter og brakte raketten opp i en bane på 185 km x 197 km og en inklinasjon på 29,7°. En knapp time etter at oppskytingen ble påbegynt, startet andre trinn på nytt, nå med en brenntid på bare 4 sekunder. Deretter brant det tredje trinnet i 1 minutt og 26 sekunder. Det tredje trinnet ble koblet fra 1 time og 4 minutter etter at oppskytingen startet fra Cape Canaveral.

Contour skulle plasseres i en startbane på 185 km x 109 711 km. Romfartøyet vil forbli i den banen til 15. august 2002. En faststoffmotor vil da avfyres i 50 sekunder og sende Contour ut av jordbane og inn i bane rundt Solen.

Jorden får besøk av Contour (en forkortelse for Comet Nucleus Tour) igjen 15. august 2003. Romfartøyet vil da passere omtrent 58 000 km fra Jorden, og slik få et gravitasjonsdytt. Baneendringen vil være tilstrekkelig til at Contour vil foreta en nærpassering av komet Encke 12. november 2003. Etter nærpasseringer av Jorden i august 2004, februar 2005 og februar 2006, skal Contour 19. juni 2006 passere nær komet Schwassmann-Wachmann 3. Contour skal passere mindre enn 100 km fra begge de nevnte kometkjernene. Etter passeringen av Schwassmann-Wachmann 3 vil Contour foreta nye nærpasseringer av Jorden i februar 2007 og februar 2008.

Fire instrumenter i Contour skal gjøre en rekke observasjoner av kometkjernene og omgivelsene rundt dem. To av dem er kameraer, med forskjellige egenskaper. De vil ta bilder av kometkjernene med omtrent ti ganger større detaljrikdom enn bildene Deep Space 1 tok av komet Borrelly i 2001 (se Deep Space 1 forbi komet Borrelly (eRomfart 2001-136) og Stor suksess for Deep Space 1 ved komet Borrelly (eRomfart 2001-138)). Et tredje instrument skal analysere støvet, som kommer til å treffe Contour under de to nærpasseringene. Det fjerde instrumentet skal analysere gassene fra kometkjernene.

Opprinnelig var oppskytingen av Contour planlagt til mandag 1. juli 2002, men måtte utsettes i to døgn. Da nyttelastdekselet skulle monteres fredag 28. juni 2002, oppdaget man en mulig støvliknende forurensning av små partikler på romfartøyets øverste solcellepanel. Oppskytingen ble utsatt for at man skulle få undersøkt partiklene nærmere, om de representerte noen fare og om det måtte gjøres noe mer med dem.

I løpet av sist helg kom man til at støvet var ufarlig. Gjennom spesielle åpninger i nyttelastdekselet greide man å fjerne støvet, slik at Contour ble erklært å være helt ren. Fortsatt arbeider man med å finne ut hvor støvet kom fra. Romfartøyet ble ansett for å være helt rent om morgenen torsdag 27. juni. Natten etter at nyttelastdekselet var montert, oppdaget man så støvet. Talspersoner sier imidlertid at støvet ikke kom fra innsiden av nyttelastdekselet.

Contour er bygd ved Applied Physics Laboratory ved Johns Hopkins University, som også har kontrollen med romfartøyet. Samme gruppe bygde og kontrollerte det svært vellykkede asteroideromfartøyet Near Earth Asteroid Rendevouz (NEAR Shoemaker). Se for eksempel NEAR - første romfartøy i bane rundt en asteroide (Kortnytt 2000-033) og NEAR Shoemaker gjennomførte første landing på en asteroide (eRomfart 2001-031).