USAs romferger satt på bakken
Av Erik Tronstad
|
Artikkel publisert i eRomfart, nummer 2002-077, 13.07.2002 av Norsk Astronautisk Forening/www.romfart.no.
|
Skriv ut
Tips bekjent
|
USAs romferger er i praksis satt på bakken med flyforbud inntil videre. Sjefen for romfergeprogrammet, Ronald Dittmore, kunngjorde dette i går, fredag 12. juli 2002. Årsaken er sprekker funnet i romfergenes hovedmotorer. Vi har tidligere meldt at det var oppdaget sprekker i hovedmotorene til Atlantis og Discovery (se STS-107 med Columbia utsatt på grunn av sprekker i hovedmotorer (eRomfart 2002-073)). Tilsvarende sprekker er nå oppdaget også i hovedmotorene til Columbia og Endeavour.
I skrivende stund er det klart at neste romfergeferd tidligst kan finne sted i midten av september 2002. Før sprekker ble oppdaget i Atlantis 17. juni 2002, var planen å gjennomføre tre romfergeferder i resten av 2002. Columbia skulle vært skutt opp på en ferd 19. juli, den eneste som ikke skulle til den internasjonale romstasjonen, men være en 16 døgn lang ferd med eksperimenter innen mikrogravitasjon. Atlantis skulle så opp 22. august med en ny komponent til romstasjonens fagverk. Endeavour skulle opp i midten av oktober med en ny besetning til romstasjonen, og hente ned den besetningen som nå er der.
Selv om det i skrivende stund bare er Columbias ferd som offisielt er utsatt, sier Dittmore at han ikke har noe problem med å si at romfergene i praksis er satt på bakken, inntil man har løst problemet med sprekkene.
Sprekkene er i metallfôringer som er inne i rør som fører flytende hydrogen, med en temperatur på under -253 °C, til de tre hovedmotorene. Fra den utvendige drivstofftanken føres flytende hydrogen inn i romfergen i ett rør med 43 cm diameter. Inne i romfergen deles røret i tre mindre rør. Hvert av disse rørene har en diameter på 30 cm. Ett slikt rør går til hver av de tre hovedmotorene. Det er inni disse rørene man har oppdaget små sprekker.
Man frykter at om en sprekk ble større under en oppskyting, kunne det tenkes at små biter av metallfôringen ble revet løs. De ville da fulgt strømmen av flytende hydrogen med stor hastighet inn i turbopumpene. Resultatet ville antakelig vært katastrofalt.
Til tross for dette uttalte Dittmore at han ikke er like bekymret nå, som da sprekkene først ble oppdaget på Atlantis. Han sa at «det er opplagt at vi en tid har fløyet med disse sprekkene». Samtidig understreket han at det absolutt ikke betydde at han var klar til å la romfergene fly igjen. Først må man finne årsaken til at sprekkene har oppstått, slik at man kjenner dannelsesmekanismen. Deretter kan man vurdere sannsynligheten for at sprekkene kan bli større, og om det eventuelt er nødvendig å gjøre noe med dem. Og om man må gjøre noe med dem, må man finne ut hvordan de kan utbedres. Intet av dette vet man i dag.
Totalt er det oppdaget 11 sprekker. Atlantis, Columbia og Discovery har tre sprekker hver, mens Endeavour har to. Syv av sprekkene er oppdaget i rør som fører inn i motor nummer 1. Det er motoren som sitter rett under haleroret. De øvrige fire er i rør inn til motor nummer 2.
At man har funnet omtrent like mange sprekker i hver romferge, tyder på at sprekkene ikke har noen sammenheng med brukstiden av romfergene. Columbia er klart eldst, og har vært i bruk siden 1981. Endeavour ble tatt i bruk etter romfergeulykken med Challenger i 1986.
Når romfergeprogrammet en gang startes opp igjen, er det ikke gitt at oppskytingsrekkefølgen blir den samme som den man hadde planlagt før sprekkene ble oppdaget. Hvorvidt Columbia vil bli skutt opp først, eller om en ferd til romstasjonen flyttes frem, er det i øyeblikket ingen som vet.
For ordens skyld må det sies at det er ingen fare for de tre romfarerne som nå er om bord i romstasjonen. For det første har de et Sojuz-romfartøy tilkoblet romstasjonen. Derfor kan de vende tilbake til Jorden når som helst, uten å være avhengig av amerikanske romferger. For det andre kan de få opp forsyninger av mat, vann, oksygen og annet ved hjelp av russiske Progress-romfartøy.
|