Ny europeisk værsatellitt opp med Ariane 5

Av Erik Tronstad

Ariane 5-bæreraketten med Atlantic Bird 1 og MSG 1 rett etter start fra Kourou. (Arianespace)

Ariane 5s hovedmotor, som forbrenner flytende drivstoff, ble startet klokken 00.45.10 i dag, torsdag 29. august 2002. De to faststoffmotorene startet 7 sekunder senere. Samtidig tok bæreraketten av fra oppskytingsrampe ELA-3 ved Kourou i Fransk Guyana. Kommunikasjonsproblemer mellom bakkekontrollen og bæreraketten gjorde at oppskytingen ble utsatt ett døgn.

Nyttelaster var Meteosat Second Generation 1 (MSG 1) og Atlantic Bird 1. MSG 1 er den første av en ny generasjon europeiske værsatellitter. Atlantic Bird 1 er en kom­mu­ni­ka­sjons­sa­tel­litt.

Begge satellittene ble plassert i en geostasjonær overføringsbane på 579,3 km x 35 929 km, med en inklinasjon på 5,49°. Atlantic Bird 1 ble først separert, etterfulgt av MSG 1 noen minutter senere.

MSG 1 er et samarbeidsprosjekt mellom ESA og den europeiske meteorologiske organisasjonen Eumetsat. Satellitten er den første i andre generasjon av europeiske værsatellitter, og skal plasseres i geostasjonær bane. I første omgang skal det bygges tre satellitter av denne generasjonen. De to neste skal skytes opp i henholdsvis 2005 og 2009. Også en fjerde satellitt vurderes bygd, for å sikre kontinuitet i programmet frem til 2014.

MSG 1 er skilt fra øvre del av bæreraketten, og flyr fritt. (ESA-D/DUCROS)

Satellittene i Meteosat Second Generation er 2,5 ganger større enn satellittene i første generasjon, Meteosat 1-7. MSG-satellittene er 3,22 m i diameter, 3,74 m høye og har en masse på omkring 2 tonn. Halvparten av dette er drivstoff til banejusteringer i den geostasjonære banen. Satellittene er spinnstabilisert og roterer 100 ganger i minuttet.

Om bord i MSG 1 er det to hovedinstrumenter, Spinning Enhanced Visible & Infrared Imager (SEVIRI) og Global Earth Radiation Budget (GERB). Hvert 15. minutt (mot hvert 30. i første generasjons Meteosat) vil SEVIRI sende ned bilder av den jordhalvkulen satellitten ser. Totalt sendes 12 bilder, tatt i forskjellige bølgelengdeintervaller i den synlige og infrarøde delen av spekteret. (Første generasjon dekket bare tre bølgelengdeintervaller.) Observasjoner på flere bølgelengder vil gi et langt bedre datagrunnlag for å forstå forholdene i atmosfæren, og hvordan de vil endre seg. Ved at data mottas oftere, vil meteorologene lettere kunne registrere brå endringer i værforholdene, som snøbyger, tordenvær og dannelsen av tåke. Oppløsningen på bildene i den synlige delen av spekteret er økt fra 2,5 km for første Meteosat-generasjon og til 1 km på MSG. Dermed kan man bedre enn før observere og overvåke lokale værforhold.

GERB skal samle inn data om Jordens strålingsbudsjett. Enkelt sagt er det forskjellen mellom den strålingen og energimengden Jorden mottar fra Solen og den mengden som stråles ut igjen. Ennå er det mye man ikke vet om strålingsbudsjettet, som antas å ha stor betydning for klimaendringer.

MSG 1 har også en nyttelast som mottar data fra automatiske værstasjoner og sender dataene til bakkestasjoner. Satellitten har videre mottaker som registrerer og videreformidler nødsignaler fra fly, skip og nødpeilesendere. Dette inngår i det internasjonale lete- og redningssystemet COSPAS-SARSAT.

I slutten av september 2002 skal MSG 1 være på plass ved 0-meridianen over ekvator. De første bildene fra satellittene forventes en måned senere. Først om et års tid skal satellitten inn i operativ drift, og erstatte Meteosat 7.

Atlantic Bird 1 eies av Cofirinvest, som leier den til Eutelsat. Som navnet antyder skal den stasjoneres over Atlanterhavet, nærmere bestemt ved 12,5° V. Der skal den brukes til å formidle telekommunikasjon mellom Amerika, Europa, Afrika og Midt-Østen. Sammen med blant andre Atlantic Bird 2 (skutt opp 25. september 2001 og plassert ved 8° V) skal den formidle fjernsyn, radio og datatrafikk.