Nytt om Jordens «nye måne»

Av Erik Tronstad

Apollo 12 rulles ut fra Vehicle Assembly Building (VAB) 8. september 1969. De to nederste trinnene i Saturn V-bæreraketten er like brede. Saturn IVB-trinnet er det første som er smalere enn trinnene nedenfor. Mest sannsynlig er det dette trinnet som for tiden foretar en kosmisk ballett i Jorden-Månen-systemet, under betegnelsen J002E3. (NASA)

I  Har Jorden fått en ny måne? (eRomfart 2002-095) skrev jeg om et nyoppdaget objekt i en meget langstrakt bane rundt Jorden. Astronomene regnet det som lite sannsynlig at det var et naturlig legeme som var kommet inn i jordbane. Man fant det mer sannsynlig at det var en menneskelaget gjenstand.

Flere observasjoner av objektet er gjort, og man har nå fått en betydelig forbedret bane for det. Som skrevet i nevnte notis, tydet foreløpige baneberegninger på at J002E3 var blitt fanget inn av Jorden i april 2002. Det var imidlertid stor usikkerhet omkring hvor lenge objektet hadde gått i bane rundt Solen, før denne innfangingen av Jorden.

En bane beregnet på grunnlag av de nyere observasjonene, viser at objektet opprinnelig gikk i jordbane, men forlot jordbane i mars 1971. Måten det unnslapp på, var nokså lik måten det ble innfanget på tidligere i år. Det skjedde gjennom et sted nær L1-punktet. L1-punktet ligger mellom Jorden og Solen, omtrent 1,5 millioner kilometer fra Jorden, og er et tenkt punkt der Jorden og Solens gravitasjonsfelter er like sterke.

Tidspunktet J002E3 slapp bort fra jordbane (mars1971), stemmer bra med teorien om at dette er Saturn IVB-trinnet fra Apollo 12-ferden. Observasjoner viser også at refleksjonsevnen til J002E3 stemmer godt overens med den fra et Saturn IVB-trinn.

Trinnet kan ikke være fra noen av ferdene Apollo 8, 10 eller 11, som også gikk til Månen. De trinnene forsvant ut i bane rundt Solen før mars 1971. Man har også vurdert muligheten for at objektet kan være ett av de fire panelene, som på hver måneferd omsluttet månelandingsfartøyet under oppskytingen og ferden ut av jordbane. Videre har man sett på sannsynligheten for at det kan være fra oppskytingen av et ubemannet måneromfartøy rundt den tiden. Både oppskytingstidspunktene, banene til disse legemene og den forventede lysstyrken de ville hatt i banen J002E3 er i, utelukker disse alternativene.

Den forbedrede banen til J002E3 gjør at man nå med større sikkerhet kan si hvordan legemets bane vil fortsette i fremtiden. Sannsynligheten for en kollisjon med Jorden eller Månen er mindre enn 1 %, en betydelig reduksjon fra tallene oppgitt i Har Jorden fått en ny måne? (eRomfart 2002-095). Etter seks omløp rundt Jorden vil J002E3 mest sannsynlig igjen bevege seg ut av jordbane og inn i bane rundt Solen. Det vil skje i juni 2003. Om rundt 30 år vil det i så fall nok en gang bli innfanget av Jorden, og komme inn i bane rundt vår planet.

I forbindelse med denne saken om J002E3 har man noen steder kunnet lese at Jorden allerede har en måne nummer to, i form av et naturlig objekt kalt Cruithne. Dette er feil. Cruithne går ikke i bane rundt Jorden, men rundt Solen, og er således ikke en måne til vår planet. Cruithne er en liten asteroide, som går i en svært komplisert bane meget nær opptil jordbanen.

Forvirringen omkring dette kan skyldes at Cruithne i noen oppslag på engelsk omtales som «a companion» til Jorden. Ordet «companion» betyr «ledsager», og brukes på engelsk en del om måner til planeter. På en måte er Cruithne en ledsager til Jorden, men i den forstand at den til tider følger nær opptil Jorden i vår planets bevegelse rundt Solen, ikke i den forstand at Cruithne går i bane rundt Jorden.