Progress M1-9 skutt opp

Av Erik Tronstad

Sojuz-bæreraketten med Progress M1-9 på vei opp fra opp­skyt­ings­platt­formen i kveldsmørket ved Bajkonur i går. (Energia)

Øvre del av bæreraketten, med Progress M1-9 omsluttet av nyttelastdekselet, skal her kobles til nedre del av bæreraketten. Sammenmonteringen foregikk ved Bajkonur-kosmodromen søndag 22. september 2002. (Energia)

Oppskytingen startet klokken 18.58.24 norsk sommertid i går, onsdag 25. september 2002. Progress ble plassert i en bane på 192 km x 235 km, en inklinasjon på 51,74° og en omløpstid på 88,49 minutter.

Banen vil i de kommende dager bli endret til 381 km x 401 km, som er den banen den internasjonale romstasjonen for tiden går i. Progress M1-9 vil bli koblet til romstasjonens Zvezda-modul søndag 29. september 2002. Ulike kilder angir to forskjellige klokkeslett for sammenkoblingen, henholdsvis klokken 17.04 og klokken 19.04 norsk sommertid. Årsaken er formodentlig at minst én av kildene har regnet feil på tidssoneforskjeller.

Om bord i Progress M1-9 er forsyninger til romstasjonen. De innbefatter drivstoff til den russiske delen av romstasjonen, oksygen, vann, mat, klær, utstyr for omgivelseskontroll og vitenskapelig utstyr.

Samtidig som Progress M1-9 sendes opp i rommet, kommer det forslag fra Russland om at man bør ta en pause i bemanningen av romstasjonen. Det kommer fra Valerij Rjumin, tidligere kosmonaut og nå en av lederne for Energia, selskapet som bygger Progress- og Sojuz-romfartøyene. Rjumin sier at Russland rett og slett ikke har nok penger til å betale for byggingen av det antall Progress- og Sojuz-romfartøyer, som landet har forpliktet seg til.

Rjumin skal ha uttalt at «situasjonen er desperat». For fire år siden forpliktet Russland seg til hvert år å sende opp seks Progress forsyningsromfartøyer og to bemannede Sojuz-romfartøyer til romstasjonen. «I 2001 ble det sendt opp fem Progress-romfartøyer, i 2002 tre og neste år kan vi bare bygge to,» sa Rjumin.

Progress-romfartøyene har blant annet med drivstoff, som brukes til å heve romstasjonens bane. I romstasjonens banehøyde er det fortsatt en liten rest av atmosfære. Luftmotstanden gjør at romstasjonen stadig mister litt høyde. Derfor må banehøyden jevnlig økes. Også amerikanske romferger brukes til slike operasjoner, når de er tilkoblet romstasjonen.

For Sojuz-romfartøyer er situasjonen like mørk. Ett Sojuz-romfartøy er til enhver tid tilkoblet romstasjonen, og fungerer som «livbåt» for besetningen om bord. Ifølge Rjumin er ett Sojuz-romfartøy under bygging, men det er ikke penger til flere.

Utsagnene fra Rjumin kommer ikke akkurat som noen bombe. Dette er signaler som har vært gitt før, og er kanskje ikke så alvorlige som de kan høres ut for. Likevel har det lenge vært kjent at russiske romfartsmyndigheter har dårlig med penger. I øyeblikket noe uklart hva som er den faktiske situasjonen når det gjelder fremtidige Progress- og Sojuz-romfartøyer.