Vellykket debut for Delta 4
Av Erik Tronstad
|
Artikkel publisert i eRomfart, nummer 2002-139, 21.11.2002 av Norsk Astronautisk Forening/www.romfart.no.
|
Skriv ut
Tips bekjent
|
 |
Første Delta 4 rett etter start. (Boeing) |
 |
Fra en prøveavfyring av RS-68-motoren ved NASAs Stennis Space Center 17. mars 2001. (Boeing) |
Første oppskyting av Boeings nye Delta 4-bærerakett var meget vellykket. Oppskytingen startet klokken 23.39 norsk tid i går, onsdag 20. november 2002, fra oppskytingsplattform 37B ved Cape Canaveral Air Force Station.
Nyttelast var kommunikasjonssatellitten Eutelsat W5. Den ble skilt fra bærerakettens siste trinn 37 minutter etter oppskytingsstart, og plassert i en geostasjonær overføringsbane.
Hovedmotoren i kjernetrinnet er RS-68. Motoren skal være den første helamerikanske, nyutviklede væskemotor siden romfergenes hovedmotorer ble utviklet for 25-30 år siden. Som romfergens hovedmotorer forbrenner RS-68 en blanding av flytende hydrogen og flytende oksygen, og har en skyvekraft på 2,8 millioner newton. RS-68 er, ifølge Boeing, 30 % mer effektiv enn en tilsvarende motor som forbrenner flytende oksygen og parafin. Dessuten er den meget miljøvennlig. Forbrenning av hydrogen og oksygen gir rett og slett vanndamp som eksosgass.
Boeing har hatt betydelige problemer med utviklingen av Delta 4. Den første oppskytingen av denne bæreraketten kom omtrent 1,5 år senere enn opprinnelig planlagt. (Se også Ny rakettmotor til Delta 4 prøveavfyrt (eRomfart 2002-123).) Utsettelsene fortsatte for øvrig til siste slutt. Oppskytingen skulle vært foretatt ett døgn tidligere, men måtte da utsettes på grunn av problemer med en ventil.
Delta 4 forekommer i fem forskjellige varianter. Fire av dem benytter samme kjernetrinn som på gårsdagens oppskyting, der motoren RS-68 er i bunnen. Det som skiller disse variantene, er størrelsene på tankene for oksygen og hydrogen i kjernetrinnet, antall faststoffhjelpemotorer i startfasen og størrelsen på nyttelastdekslene. Den femte og største varianten består av tre kjernetrinn montert sammen i parallell. Nyttelastkapasiteten til geostasjonær overføringsbane varierer fra 4210 kg for den minste varianten til 13 130 kg for den største.
Versjonen som ble skutt opp i går, betegnes Delta 4 Medium+(4,2). Det første sifferet i parentesen angir diameteren på nyttelastdekselet i meter, det andre angir antall faststoffhjelpemotorer. Denne versjonen kan frakte 5845 kg til geostasjonær overføringsbane.
 |
Midt på bildet ses den første Delta 4-bæreraketten, på oppskytingsrampe 37B ved Cape Canaveral Air Force Station i Florida, USA. (Boeing) |
|