Første trojaner til Neptun oppdaget

Av Erik Tronstad

Solen er i sentrum av dette diagrammet. J, S, U og N angir banene til henholdsvis Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun. Fra Solen til Neptun er det trukket en stiplet linje (horisontalt). Om vi tenker oss at denne linjen holdes i ro, går 2001 QR322 i en bane innenfor den brede, svarte buen, mellom den røde og grønne buede pilen. Som nevnt i hovedteksten, bruker asteroiden omtrent 10 000 år på et slikt omløp. Den lille svarte firkanten rundt en del av det svarte området angir et utsnitt, som vises nedenfor. (Deep Ecliptic Survey Team/NOAO/AURA/NSF)

Et forstørret utsnitt av banen til 2001 QR322. Det er svært viktig å være klar over at dette er banen til asteroiden slik den vil se ut fra en astronom som står på Neptun og plotter posisjoner, og ikke sett fra Solen. Den røde kurven viser hvordan 2001 QR322 beveger seg når den beveger seg bort fra Neptun, mens den grønne viser hvordan bevegelsen er når asteroiden beveger seg mot Neptun. Sett fra Solen går 2001 QR322 selvsagt i en vanlig elliptisk bane rundt Solen, som Neptun og de andre planetene og asteroidene. (Deep Ecliptic Survey Team/NOAO/AURA/NSF)

En trojaner er et lite legeme (normalt en asteroide) som går i samme bane som en planet, og er enten 60° foran eller bak planeten i dens bane. Om vi trekker linjer mellom Solen, planeten og en trojaner, fås en likesidet trekant, der følgelig alle vinklene i trekanten er 60°. En slik trekant kan lages på to måter. Felles for begge er en linje mellom Solen og planeten. Forskjellen er at den ene trekanten har sitt tredje hjørne 60° foran planeten, den andre 60° bak, i begge tilfeller sett fra Solen.

Både Mars og Jupiter har trojanere. Mars har seks kjente trojanere, fem ligger 60° foran Mars i dens bevegelsesretning, mens én ligger bak. Jupiter har hele 1568 kjente trojanere. Vel 960 av dem ligger foran Jupiter og omkring 600 bak.

Nå har man for første gang funnet en trojaner til Neptun. Den lille asteroiden ble oppdaget 21. august 2001, og har betegnelsen 2001 QR322. Oppdagelsen skjedde med Blanco-teleskopet på Cerro Tololo i Chile, av en gruppe astronomer fra Lowell Observatory i USA.

Siden den gang har man gjort mange flere observasjoner av 2001 QR322. I tillegg til disse har man foretatt beregninger av asteroidens bane. Sammen har observasjoner over en periode på 16 måneder og beregninger vist at 2001 QR322 er en trojaner til Neptun, og ligger 60° foran Neptun i dens bane. Asteroidens diameter anslås til å omtrent 230 km.

2001 QR322 ligger ikke konstant i punktet 60° foran Neptun. Asteroidens bane avviker litt fra å være eksakt lik Neptuns. Om vi tenker oss at vi holder en linje mellom Solen og Neptun fast, vil 2001 QR322 se ut til å gå i en langstrakt bane rundt punktet 60° foran Neptun (se illustrasjoner). Banen har en omløpstid på omtrent 10 000 år rundt dette punktet. Omløpstiden rundt Solen er selvsagt 166 år, som for Neptun.

Beregninger tyder på at banen til 2001 QR322 er svært stabil, over en tidsperiode på flere milliarder år. Antakelig har asteroiden gått i samme bane i flere milliarder år, upåvirket av prosesser som har påvirket de fleste andre legemer i Solsystemet.