Ikke middels stort svart hull likevel?

Av Erik Tronstad

Superdatamaskinen GRAPE-6 ved universitetet i Tokyo. Simuleringer gjort med den, viser at det likevel ikke er et middels stort svart hull i M15. (Universitetet i Tokyo)

I  Uvanlig type svarte hull påvist med Hubble-romteleskopet (eRomfart 2002-099) skrev jeg at observasjoner med Hubble-romteleskopet hadde vist at det er et middels stort svart hull i hver av kulehopene M15 og G1. Nye, detaljerte simuleringer gjort med det som for tiden skal være verdens raskeste datamaskin, GRAPE-6 ved universitetet i Tokyo i Japan, viser at dette neppe er riktig.

Konklusjonen om at det er et middels stort svart hull i kulehopen M15, var basert på observasjoner av bevegelsesmønstrene til en rekke enkeltstjerner der. Observasjonene var gjort med Hubble-romteleskopet. Forskerne mente disse bevegelsesmønstrene bare kunne forklares med at det var et middels stort svart hull i sentrum av M15, med en masse på 4000 solmasser.

Fra før kjenner astronomene godt til svarte hull med masser på opptil noen få solmasser, og supermassive svarte hull med masser på mange millioner eller mange milliarder ganger Solens masse. Supermassive svarte hull er vanlige i sentrum av mange galakser, som i sentrum av vårt eget Melkeveisystem. Før konklusjonene om de svarte hullene i M15 og G1, kjente man ikke til noen svarte hull med masser mellom disse ytterlighetene.

Ved hjelp av superdatamaskinen GRAPE-6 har en gruppe forskere gjort detaljerte beregninger av hvordan stjerner beveger seg i en kulehop som M15. Beregningene viser at bevegelsesmønstrene observert med Hubble-romteleskopet ikke nødvendigvis skyldes et svart hull på 4000 solmasser. Årsaken kan like gjerne være at det i sentrum av M15 er en tett ansamling av stjernerester, rester etter helt vanlige stjerner som har gjennomgått en normal stjerneutvikling.

Simuleringer er gjort bare for M15, ikke for G1. Sistnevnte ligger mye lenger borte enn M15, og man har derfor dårligere observasjoner av den kulehopen.