Rosetta og Ariane 5

Av Erik Tronstad

Rosetta skulle nå vært på vei bort fra Jorden, men står isteden trygt på bakken. (ESA/AOES Medialab)

Oppskytingen av ESAs kometromfartøy Rosetta er utsatt «inntil videre», som meldt i Oppskytingen av Rosetta utsatt/avlyst (eRomfart 2003-012). Hva «inntil videre» mer presist innebærer, vet ingen i dag. Sikkert er det at Rosetta ikke blir skutt opp i 2003. Når Rosetta en gang blir skutt opp, er det høyst tvilsomt at målet blir komet Wirtanen, som planen opprinnelig var.

I banen Rosetta skulle ha fulgt til komet Wirtanen, inngikk flere nærpasseringer av Jorden og Mars, for å få passende gravitasjonsdytt fra dem. Med en oppskyting høsten 2003 finnes det en bane, som inkluderer blant annet gravitasjonsdytt fra Venus, som ville brakt Rosetta til møte med komet Wirtanen. Isolasjonen på Rosetta er imidlertid ikke laget for de betydelig høyere temperaturene romfartøyet ville blitt utsatt for, om det beveget seg så langt innenfor Jordens bane. Man måtte ha bygd Rosettas temperaturkontrollsystem helt om for å få dette til, noe som ikke er aktuelt.

Ifølge forskningslederen for Rosetta, Gerhard Schwehm, er følgende kometer blant de aktuelle kandidatene som nytt mål for romfartøyet: Tempel 2, Tsjurjumov-Gerasimenko, du Toit-Hartley, Howell og Hartley 2. Også andre kometer kan være aktuelle. For tiden regner man på forskjellige banealternativer til flere kandidater.

Blant kravene er at kometen må være en periodisk komet, som man kjenner banen til. Nye kometer, som det årlig dukker opp flere av, er ikke aktuelle. Slike kometer går i baner som er for langstrakte, og som vil kreve langt mer energi å nå enn det som er mulig med en bærerakett fra Jorden.

En liste med kometkandidater vil bli lagt frem for ESAs vitenskapskomite, når den møtes 25.-26. februar 2003. ESA regner med at en endelig beslutning om en ny målkomet for Rosetta, og en ny ferdprofil, vil bli tatt senest i mai 2003.

Ariane 5-bæreraketten som gikk tapt i oppskytingen 11. desember 2002, fotografert på opp­skyt­ings­platt­formen i Kourou. (ESA/CNES/Arianespace-Service Optique CSG 2002)

Hele fire av de 14 oppskytingene som hittil har vært foretatt med Ariane 5, har vært mislykkede. Gruppen som gransket den siste Ariane 5-svikten (11. desember 2002), mener svikten ikke bare har tekniske årsaker. Den uttrykte også tvil og misnøye med kvaliteten på rutiner, metoder for utprøving og rapportering. Ansvarsområdene og ansvarsforholdene mellom ESA, CNES (den franske romorganisasjonen), Arianespace og industrien, ble fastlagt for 20 år siden. Grensene mellom de forskjellige aktørene sies å være til dels meget uklare. CNES innehar for eksempel tre roller, både som romorganisasjon, utvikler og produsent.

Offisielt mener Arianespace fremdeles at Ariane 5 kan tas i bruk igjen i andre halvdel av februar 2003, og at man kan gjennomføre de seks planlagte oppskytingene i 2003. Mange andre har liten tro på dette, og snakker om at Ariane 5 kan bli satt på bakken i ett år eller mer.

Hvis Ariane 5 må tas ut av drift så lenge som ett år, eller mer, har Arianespace et stort problem. Organisasjonen har ingen alternative oppskytingstilbud til kundene sine. Og den aller siste Ariane 4-bæreraketten skal skytes opp om vel to uker, 11. februar 2003.