Ny GPS-satellitt skutt opp

Av Erik Tronstad

Delta 2-bæreraketten med GPS 2R-8 rett etter motorstart, før raketten er begynt å bevege seg oppover. (Boeing Company/Carleton Bailie)

Tegning av en GPS-satellitt av typen 2R i jordbane. (Lockheed Martin Missiles & Space)

Delta 2-bæreraketten med GPS 2R-8 startet klokken 19.06.00 onsdag 29. januar 2003 fra opp­skyt­ings­platt­form 17B ved Cape Canaveral Air Force Station i Florida, USA. En drøy time senere var alle tre trinnene i Delta-bæreraketten ferdige med jobben sin. Dette var den første GPS-oppskytingen siden 30. januar 2001.

En egen motor i satellitten skal de nærmeste dagene brukes for å frakte satellitten opp til operativ banehøyde, 20 200 km over bakken. Banen er sirkulær med en inklinasjon på 55°. Alle GPS-satellittene går i baner med nevnte høyde og inklinasjon, men i forskjellige baneplan. Hver satellitt har en omløpstid på 11 timer og 58 minutter, og gjør dermed to omløp rundt Jorden i løpet av ett siderisk døgn. Et siderisk døgn er tiden Jorden bruker på én rotasjon i forhold til stjernene, og er på 23 timer og 56 minutter.

Den omtalte satellitten er av andre generasjon i Global Positioning System (GPS). Mens satellittene i denne generasjonen, som nevnt, går i baner med 55° inklinasjon, hadde banene til satellittene i første generasjon en inklinasjon på 63°.

GPS 2R-8 benevnes også SVN-56. Den skal erstatte GPS 2A-18 (SVN-22). Neste uke er det 10 år siden sistnevnte satellitt ble skutt opp.

GPS består av 24 hovedsatellitter i seks forskjellige baneplan, med fire satellitter i hvert plan. Bortsett fra den nyoppskutte satellitten, består systemet av totalt 26 aktive satellitter. Totalt er 36 operative GPS-satellitter skutt opp, med én mislykket oppskyting.

Formålet med GPS-systemet er å tilby globale navigasjonstjenester for både militære og sivile brukere. Systemet eies, drives og finansieres av det amerikanske forsvaret. Opprinnelig var det et rent militært system, men det har i dag langt flere sivile enn militære brukere.

I tillegg til GPS 2R-8 ble også den 28 kg tunge satellitten Experimental Satellite System 10 (XSS-10) fraktet opp i bane på denne oppskytingen. Som navnet antyder, er det en eksperimentell satellitt. XSS-10 er den første i en serie mikrosatellitter som det amerikanske flyvåpenet planlegger å bruke for møte, nærmanøvrering rundt, inspeksjon og sammenkobling med andre satellitter.

XSS-10 ble koblet fra Delta-bærerakettens andre trinn 15-16 timer etter oppskyting. Satellitten greide å «få øye» på og spore det andre trinnet i tre planlagte inspeksjonssekvenser. Senere skulle XSS-10 bevege seg bort fra det andre trinnet, så nærme seg det til avstander på 35-100 m i flere omganger.

Fordi XSS-10 har et batteri med omtrent 24 timers driftstid som eneste energikilde, hadde satellitten en kort og hektisk driftsperiode.