Columbias venstre vinge var skadet

Av Erik Tronstad

Utsnitt av området på venstre vinge som skal ha vært skadet under tilbakevendingen på STS-107. På bildet ses tydelig overgangen fra der vingeforkanten er dekket av svarte fliser, til der den er dekket av U-formet, grått, forsterket karbonkarbon-kompositt. Bildet er et utsnitt av det nederste bildet i Neppe gjennombrenning ved Columbias venstre hjulbrønn (eRomfart 2003-024). (NASA)

Det skal fremgå av bilder fra et bakkebasert sporingskamera fra det amerikanske flyvåpenet. Kameraet står «et sted i den sydvestlige delen av USA», formodentlig New Mexico. USA har flere bakkebaserte teleskoper som kan ta bilder av objekter i lav jordbane med betydelig detaljrikdom.

Bildene, som er tatt 60 sekunder før Columbia gikk i oppløsning over Texas, undersøkes nøye ved Johnson-romsenteret i Texas. På bildene fremstår den indre delen av venstre vinge, omtrent der den møter skroget, som takkete og ujevn. Columbias høyre vinge ser helt jevn og normal ut.

På bildene ser man også at stillingskontrollmotorer på høyre side avfyres, for å motvirke at romfergen svinger til venstre. Disse observasjonene stemmer godt med telemetridataene jeg omtalte i Neppe gjennombrenning ved Columbias venstre hjulbrønn (eRomfart 2003-024). Columbia var over New Mexico da kontrollsystemet om bord begynte å arbeide for å motvirke romfergens dreining mot venstre.

Skadene på den venstre vingen skal være i området hvor vingeforkanten går over fra å være dekket av svarte, varmeisolerende fliser og til å være dekket av et forsterket karbonkarbon-kompositt.

Selve den strukturelle vingen på en romferge er helt butt og tverr i forkant. Utenpå vingeforkanten er det montert på U-formede, grå stykker av forsterket karbonkarbon-kompositt, 22 stykker på hver vinge.

En så stor skade på vingen som det her rapporteres om, ville hatt alvorlige følger for romfergens aerodynamikk. Som telemetridataene har vist, økte luftmotstanden på venstre side. Følgelig begynte romfergen å dreie mot venstre. Kontrollsystemet om bord prøvde å kompensere for dette, både ved å bruke de bevegelige aerodynamiske flatene i bakkant av hver vinge, og ved å benytte stillingsrakettmotorer. Skjevhetene i romfergens aerodynamiske egenskaper var imidlertid for store til at kontrollsystemet greide å kompensere og Columbia kom helt ut av kontroll. Med en hastighet på rundt 20 000 km/h ble det fatalt.