Alt vel i den internasjonale romstasjonen

Av Erik Tronstad

Progress M-47 nærmer seg den internasjonale romstasjonen, før sammenkoblingen 4. februar 2003. Inntil romfergene kommer i drift igjen, er man helt avhengig av Progress-romfartøyer til frakt av forsyninger og til justering av romstasjonens banehøyde. (NASA)

De tre romfarerne der, Kenneth Bowersox, Donald Pettit og Nikolai Budarin, arbeider som vanlig. Om bord har de tilstrekkelig med forsyninger frem til juni 2003. I romstasjonen er det også nok drivstoff til å holde både romstasjonens banehøyde og stilling i ett år fremover.

Den ørlille luftmotstanden som romstasjonen er utsatt for, gjør over tid at banehøyden synker. Derfor må den med jevne mellomrom heves. Banehevinger har vært gjort med både tilkoblede Progress-romfartøyer og tilkoblede romferger. Siden romfergene er satt på bakken på ubestemt tid, er man i mellomtiden helt avhengig av Progress for å heve romstasjonens bane. Progress har stått for omtrent 60 % av hevingene av banehøyde, romferger for rundt 40 %.

Progress M-47, som nå er tilkoblet romstasjonen, ble brukt til en baneheving så sent som tirsdag 11. februar 2003. Motorene på Progress ble avfyrt i omtrent 22 minutter og hevet banehøyden til hele komplekset med rundt 10 km. Romstasjonens bane var etter det 385 km x 410 km, med en inklinasjon på 51,6°.

Noen timer etter banehevingen ga rom­sta­sjons­be­set­ningen sin første pressekonferanse etter Columbia-ulykken. Bowesox sa at de fikk vite om ulykken fra lederen av Johnson-romsenteret, Jefferson Howell. Tidligere har det vært meldt at dette skjedde om lag én time etter at Columbia gikk tapt.

Etter Columbia-ulykken lettet romstasjonskontrollsenteret på arbeidsprogrammet til de tre i romstasjonen, for å gi dem tid til å sørge og reflektere over det som hadde skjedd. Bowersox ga uttrykk for at det hadde vært viktig for dem. Han understreket at de jo meget godt kjente alle de syv som omkom. «Hver av oss har hatt muligheten til å felle noen tårer. Nå er det på tide å se fremover, noe vi i stadig større grad gjør,» sa Bowersox.

Både Bowersox og Pettit sa under pressekonferansen at de har gitt beskjed til kontrollsenteret om at de er villige til å være om bord i romstasjonen i ett år, om det skulle bli nødvendig. Det må understrekes at det ennå ikke er tatt noen beslutninger om hvordan romstasjonsprogrammet skal fortsette. Man tar sikte på å fortsette å holde romstasjonen bemannet. Hvordan det skal skje, blant annet med bytte av besetning og frakt opp av nok forsyninger, er ikke avklart.

Foreløpig virker det som om den planlagte ferden med Sojuz TMA-2 i april 2003 vil gå etter planen.