Columbia intakt lenger enn før antatt?

Av Erik Tronstad

Columbia på opp­skyt­ings­platt­form 39A før STS-107. I nesen er romfergen festet til den utvendige drivstofftanken med to stag. Ved hvert av stagenes festepunkter til drivstofftanken er en ekstra «utvekst» med isolasjon. Innfelt ses utsnitt av det venstre festepunktet foran. Man heller nå til at det var dette stykket som kom løs fra det venstre festepunktet og traff Columbias venstre vinge under oppskytingen. Fortsatt er det uklart hvilke konsekvenser dette har hatt for det som skjedde med den venstre vingen under tilbakevendingen. (NASA/Erik Tronstad)

I hvert fall selve skroget på Columbia ser ut til å ha vært strukturelt intakt i opptil 32 sekunder etter bruddet i kommunikasjonen med astronautene om bord. Analyser av de siste sekundene med telemetridata fra Columbia tyder på dette. Som nevnt senest i Columbia mistet deler over USAs vestkyst (eRomfart 2003-034), har man 32 sekunder med telemetridata fra etter det øyeblikket man mistet radiokontakt med besetningen i Columbia.

Disse 32 sekundene med telemetridata tyder på at den venstre vingen enten var borte, eller hardt skadet av gjennombrenning. Rør med hydraulisk væske til de bevegelige aerodynamiske flatene bakerst på den venstre vingen og til venstre landingshjul var enten avkuttet eller sprukket.

De aller siste telemetrisignalene viser nemlig at hjelpeaggregatene fortsatt var i drift. Også romfergens datamaskiner, navigasjonssystemer og brenselcellene som produserte elektrisk energi, var i drift på dette tidspunktet.

Selv om de siste telemetridataene viser at alle tre hjelpaggregatene var i drift, viser de at det i venstre vinge ikke var noe trykk i noen av de tre uavhengige rørsystemene fra og til aggregatene. Det tyder på at alle de tre kretsene med hydraulisk væske ikke lenger var lukket. Formodentlig var rørene i dem revet opp eller kuttet over. Antakelig ble den hydrauliske væsken i kretsene bare pumpet over bord

En romferge har tre hjelpeaggregater, som sitter i bakre del av romfergen. Hvert aggregat pumper hydraulisk væske til komponentene nevnt ovenfor. Rørsystemene fra og til de tre aggregatene er helt uavhengige av hverandre. Det samme er de tre aggregatene. Om noe skjer med én rørkrets eller dens aggregat, berøres ikke de to andre. Minst ett aggregat og dets krets må være i drift under en tilbakevending.

Som nevnt i Columbia mistet deler over USAs vestkyst (eRomfart 2003-034) har man fått noe fornuftig informasjon fra de fem første av de omtalte 32 sekundene med ekstra telemetridata. Så fulgte 25 sekunder uten noen data. Deretter kom to sekunder med telemetri, fra klokken 15.00.02 til 15.00.04. De viste altså blant annet at hjelpeaggregatene helt bak i romfergen fortsatt var i drift. Dermed må selve skroget på Columbia stort sett ha vært intakt på dette tidspunktet.

Selv om det er en 25 sekunders pause uten mottak av telemetri, mener man at det i hele denne tiden ble sendt telemetri fra Columbia. At ikke alt ble mottatt, kan skyldes at romfergen var ute av kontroll. All telemetri fra Columbia på dette stadium i tilbakevendingen gikk opp til en TDRS-satellitt i geostasjonær bane, og så fra den ned til en bakkestasjon. Om romfergen var i en ukontrollert rotasjon, kan det ha vært store variasjoner i hvordan radiosenderen i Columbia var rettet mot TDRS-satellitten.