Sydpolkalotten på Mars domineres av vannis

Av Erik Tronstad

En mengde groper i det øvre laget med tørris på Mars' sydpolkalott. Sollyset kommer på skrå fra høyre nedenfra. (NASA)

Nærbilde av en grop i laget med tørris. Nær sentrum av gropen står det opp en liten sentraltopp, omtrent som man ser i mange nedslagskratere. Bildet dekker et område på omtrent 260 m x 260 m. Sollyset kommer på skrå fra høyre nedenfra. (NASA)

I nesten 40 år har forskerne ment at sydpolkalotten på Mars i all hovedsak består av frosset karbondioksid (tørris). Det har de gjort siden Mariner 4 den 15. juli 1965 ble det første romfartøyet fra Jorden som passerte nær Mars. Målinger gjort ved hjelp av romfartøyet viste at Mars har en meget tynn atmosfære av karbondioksid.

Forskerne mente den gang at polkalottene bestod av karbondioksid i fast form, som tørris. Videre mente de at fordampning fra og kondensasjon på polkalottene regulerte trykket i atmosfæren på Mars.

Observasjoner fra de to Viking-romfartøyene viste i 1970-årene at nordpolkalotten hadde vannis under et dekke av tørris. Likevel fortsatte forskerne å mene at sydpolkalotten bestod av tørris.

Bilder med høy oppløsning tatt av Mars Global Surveyor og observasjoner i termisk infrarødt (av «varmestråling») fra 2001 Mars Odyssey, ser imidlertid nå ut til å kreve andre konklusjoner. Shane Byrne og Andrew Ingersoll (California Institute of Technology) mener observasjonene fra disse to romfartøyene viser at også sydpolkalotten på Mars domineres av vannis.

Bilder med høy oppløsning over sydpolkalotten viser runde groper, som er 8 m dype og 200-1000 m i diameter. Diameteren på dem øker med 1-3 m per år. Infrarøde observasjoner fra 2001 Mars Odyssey viser at det lavestliggende materialet varmes opp, slik man ville forvente av vannis om sommeren. Sydpolkalotten er for varm til å kunne bestå av tørris.

Byrne og Ingersoll mener konklusjonen er at laget med gropene i seg, er tørris. Under tørrisen ligger så et lag med vannis, som danner bunnen i alle gropene, og som utgjør hoveddelen av Mars' sydpolkalott.

Dette viser at sydpolkalotten er nokså lik nordpolkalotten. Ut fra observasjoner gjort av Viking, kom man til at når det er sommer på den nordlige Mars-halvkulen, fordamper det omtrent én meter tykke laget med tørris. Dermed kommer vannisen under til syne. Forskjellen mellom polkalottene er at laget med tørris på sydpolkalotten er noe tykkere, 8 m, og fordamper ikke helt om sommeren.