Columbia i bane fotografert fra bakken
Av Erik Tronstad
|
Artikkel publisert i eRomfart, nummer 2003-041, 26.02.2003 av Norsk Astronautisk Forening/www.romfart.no.
|
Skriv ut
Tips bekjent
|
 |
Columbia fotografert i synlig lys fra AMOS på Maui, Hawaii 28. januar 2003. Vi ser tydelig de åpne lasteromsdørene, på hver side av lasterommet. I lasterommet ses klart Spacehab-modulen og tunnelen fra Columbias kabinseksjon og til Spacehab. (AMOS) |
 |
Columbia fotografert i infrarødt lys fra AMOS på Maui, Hawaii 28. januar 2003. (AMOS) |
Kommisjonen som gransker Columbia-ulykken har, i samarbeid med det amerikanske flyvåpenet, offentliggjort bilder av Columbia i jordbane på STS-107, tatt fra bakken. Bildene er tatt fra U.S. Air Force Maui Optical and Supercomputing Site på Maui, en av de store øyene i Hawaii-øygruppen. Dette er bilder av en helt annen kvalitet enn bildet tatt fra Kirtland Air Force Base (se øverste bilde i NASA frigir bilde av Columbia tatt fra bakken (eRomfart 2003-030)).
Felles for de nå offentliggjorte bildene er at alle viser Columbia sett «ovenfra», selv om den er fotografert «nedenfra». Årsaken er at Columbia i bane hadde lasterommet vendt mot bakken. På alle bildene skjules de indre delene av vingene, nærmest skroget, av de utfoldede lasteromsdørene. Som nevnt flere ganger før, er det fremre del av venstre vinge nærmest skroget hvor noe ser ut til å ha gått galt under tilbakevendingen.
Innsiden av lasteromsdørene har radiatorpaneler. Kjølevæske i romfergens kjølesystem sirkulerer gjennom disse radiatorpanelene og avgir der overskuddsvarme ut i rommet. Av den grunn må lasteromsdørene være åpne under en romfergeferd, selv om det ikke skal utplasseres noe fra lasterommet.
 |
Bildet ovenfor fra AMOS tatt i synlig lys er her montert sammen med et utsnitt av Columbia på oppskytingsplattformen før STS-107, vist nederst i Neppe gjennombrenning ved Columbias venstre hjulbrønn (eRomfart 2003-024). Montasjen gjør det noe lettere å gjenkjenne trekk på Columbia på AMOS-bildet. (AMOS/NASA/Erik Tronstad) |
Romfergen kan i utgangspunktet fly i en hvilken som helst stilling i jordbane. Dersom ikke nyttelast (for eksempel teleskoper om bord) eller radioantenner setter spesielle krav til romfergens stilling, er det vanlig at romfergen flyr med bakenden i fartsretningen og lasterommet vendt ned mot Jorden. En årsak er at det gir en jevnere temperaturbelastning på romfergen. En annen årsak er at dette bedre beskytter utsatte deler av romfergen - som vinduer, radiatorene på innsiden av de utfoldede lasteromsdørene og nyttelaster - mot treff av romskrap. Den største frekvensen av treff fra romskrap skjer forfra og ovenfra.
Stort sett har man kontroll på romskrap med en utstrekning på ned til 10 cm. Mindre romskrap er langt dårligere kartlagt, men kan forårsake store skader om det treffer følsomme steder.
 |
Maui Space Surveillance Site ligger i 3058 m høyde, på toppen av den inaktive vulkanen Haleakala på Hawaii-øya Maui. (AMOS) |
 |
Teleskopet Advanced Electro-Optical System (AEOS) har en diameter på 3,67 m, og er det største ved AMOS. (AMOS) |
U.S. Air Force Maui Optical and Supercomputing Site på Maui og installasjonene der går under mange betegnelser. Antakelig er AMOS (for Air Force Maui Optical Station) den mest kjente. AMOS er en del av Maui Space Surveillance Site (MSSS). Anlegget har en del funksjoner og trekk til felles med Starfire Optical Range (SOR) ved Kirtland Air Force Base i Albuquerque, New Mexico (omtalt i NASA frigir bilde av Columbia tatt fra bakken (eRomfart 2003-030)). Begge steder er det store og svært avanserte anlegg for overvåkning av objekter i jordbane.
Det største teleskopet ved AMOS har en diameter på 3,67 m (noe større enn det største ved SOR), betegnes Advanced Electro-Optical System (AEOS) og eies av det amerikanske forsvaret. Teleskopet er det største i det amerikanske forsvaret som brukes til observasjoner av satellitter. Det har flere fokus hvor instrumenter kan plasseres. Som SORs store teleskoper er også AEOS utstyrt med adaptiv optikk. Av instrumenteringen som kan tilkobles, kan nevnes avansert kamerautstyr, radiometer, spektrometer og kamera for infrarøde opptak. I systemet for adaptiv optikk inngår en enhet med 941 motorstyrte og datamaskinkontrollerte «skruer». (Les mer om adaptiv optikk i NASA frigir bilde av Columbia tatt fra bakken (eRomfart 2003-030).)
Ved AMOS er det også et teleskop på 1,6 m, to på 1,2 m på samme montering, samt teleskoper på 0,8 m og 0,6 m for utsendelse av laserlys, blant annet for bruk i systemet for adaptiv optikk. Instrumenteringen omfatter «vanlige» kameraer, spesielle fotometre, infrarøde radiometre og meget lysfølsomme videosystemer.
Bildene fra AMOS er, som alt nevnt, av en helt annen kvalitet enn bildet av Columbia fra SOR. Undertegnede uttrykte i NASA frigir bilde av Columbia tatt fra bakken (eRomfart 2003-030) stor skepsis til at SOR-bildet var representativt for hva det anlegget kunne prestere. Nederst i samme eRomfart hadde jeg med et bilde av Atlantis tatt med et vanlig amatørteleskop, og som var langt bedre enn SOR-bildet. Senere ble det fra SOR hevdet at bildet derfra ikke var tatt med noen av de store teleskopene ved anlegget, men med et knapt 10 cm stort amatørteleskop (se Columbia-ulykken (eRomfart 2003-032)). Den påstanden ser nå ut til å være korrekt.
Sett i forhold til det nevnte amatørbildet av Atlantis, har de nye bildene av Columbia mer den kvaliteten man skulle forvente. Så vidt undertegnede vet, er dette første gang at slike bilder offentliggjøres. Selv om bildene ble tatt 28. januar 2003 og Columbia forulykket 1. februar 2003, tok det nesten én måned før de ble offentliggjort. Antakelig har det vært en beslutning tatt med en betydelig grad av uvilje innen det amerikanske forsvaret. Generelt er man svært lite lysten til å offentliggjøre detaljert etterretningsinformasjon, fordi det forteller svært mye om hvor god informasjon man kan samle inn.
Blant faktorene vi ikke vet noe om, er hvilket av teleskopene ved AMOS som tok bildet og hvor langt unna Columbia var. Bildene ser ut til å være tatt med Columbia nokså nær zenit på himmelen, men det behøver ikke være tilfelle. På STS-107 gikk Columbia i en bane i omtrent 280 km høyde. Avstanden til romfergen må følgelig minst ha vært 280 km da bildene ble tatt.
Dessuten er det ikke opplyst hvorvidt de offentliggjorte versjonene faktisk er identisk med originalopptakene, eller om originalopptakene er enda mer detaljerte.
|