Siste runde for Galileo

Av Erik Tronstad

Den utfoldbare parabolantennen på Galileo foldet seg aldri ut, men låste seg i omtrent denne posisjonen, slik vi ser til venstre på tegningen. Romfartøyet har likevel vært en stor suksess. Tegningen viser Galileo idet romfartøyet går inn i Jupiter-bane i desember 1995. Samtidig mottok det data fra en instrumentkapsel på vei ned i Jupiter-atmosfæren. De blå ellipsene skal illustrere radiosignalene som kommer fra instrumentkapselen og opp til moderromfartøyet, som tok dem opp på bånd og sendte dataene tilbake til Jorden. (NASA/JPL)

Galileo er nå inne i sitt 35. og siste baneomløp rundt Jupiter. Det vi nesten kan kalle Galileos æresrunde, startet klokken 08.33 norsk tid 6. november 2002. Da passerte Galileo nærmere Jupiter enn romfartøyet noen gang hadde vært, bare en drøy time etter en nærpassering av Jupiter-månen Amalthea (se Galileo passerte nær Amalthea (eRomfart 2002-133)).

Fremdeles er Galileo på vei bort fra Jupiter på dette omløpet. Største avstand fra Jupiter nås 14. april 2003. Da vil Galileo være hele 26,4 millioner kilometer fra Jupiter, lenger fra planeten enn noen gang siden romfartøyet gikk inn i bane rundt den i desember 1995. Avstanden er omtrent 1/6 av Jordens avstand til Solen. Lys vil da bruke nesten 1,5 minutter fra Jupiter og ut til Galileo.

Etter 14. april 2003 vil Galileo igjen bevege seg innover mot Jupiter, for siste gang. Dette omløpet vil nemlig ende med at Galileo raser inn i Jupiter-atmosfæren over ekvatorområdet og brenner opp der ved 22-tiden norsk sommertid 21. september 2003 (se Galileo på kollisjonskurs med Jupiter (eRomfart 2002-006)).

Bare 30 minutter etter at minsteavstanden til Amalthea var passert, gikk Galileo over i sikker modus. Alle observasjoner stoppet og ikke-kritiske systemer ble slått av. Årsaken var ladede partikler fra den intense partikkelstrålingen rundt planeten, som laget falske signaler i elektronikken om bord.

Radiokommandoer fra bakken fikk systemene om bord i drift igjen. Under nærpasseringen av Amalthea ble alle observasjoner tatt opp på bånd i Galileo. Da man skulle begynne å spille av båndet for å overføre dataene tilbake til Jorden, oppdaget man at båndet ikke rørte seg. Etter en lang og møysommelig feilfinningsprosess, fant man etter hvert årsaken og fikk båndet i bevegelse igjen.

Overføringen av disse dataene fra Galileo kunne omsider starte 12. desember 2002. Fredag 28. februar 2003 var man ferdig med all dataoverføring. Grunnen til at den tok så lang tid, er at dataoverføringskapasiteten fra Galileo er svært liten. Den store, utfoldbare parabolantennen foldet seg aldri helt ut, og kan derfor ikke brukes. Kommunikasjonen med Galileo foregår via en mye mindre antenne om bord.

Bildemontasje av Jupiter og dens fire store måner. Til venstre Jupiter, ovenfra og ned ses til høyre Io, Europa, Ganymedes og Callisto. Ganymedes er Solsystemets største måne, og større enn hver av planetene Merkur og Pluto. Bortsett fra bildet av Callisto, som er tatt av Voyager 1, er de øvrige bildene tatt av Galileo i 1996. (NASA/JPL)

I løpet av denne perioden har man også gjort en del prøver og manøvere med Galileo. Noen av dem var utprøving av gyroskopene om bord. Den 15. januar 2003 gjennomførte Galileo den største stillingsendringen på tre år. Romfartøyet ble da dreid 18°. I denne stillingen er antennen rettet slik at den vil peke bare 2,5° bort fra Jorden i september 2003, når Galileo stuper inn i Jupiter-atmosfæren.

Samme dag som denne stillingsendringen ble foretatt, ble andre viktige kommandoer sendt til Galileo. De sa at datamaskinen om bord ikke skal bry seg, om det går lang tid før den hører noe fra Jorden igjen. Datamaskinen er normalt programmert til å sette i gang visse operasjoner, om den ikke har hørt fra Jorden i løpet av et forholdsvis kort tidsintervall.

Noen av instrumentene om bord fortsetter å gjøre observasjoner, men de lagres ikke på båndopptakeren. Den ble stoppet for godt etter at de siste dataene fra den var kommet til Jorden 28. februar. Datamaskinen om bord er nå programmert til å sende data direkte tilbake til Jorden etter hvert som den mottar dem fra de forskjellige instrumentene.

At Galileo sender data kontinuerlig, betyr ikke at man lytter til det hele tiden. Etter 28. februar 2003 lytter man til Galileo bare én gang i uken, mest for å ha kontroll med status om bord. Den sterke reduksjonen i kontrollen med Galileo førte til at man fra nevnte dato foretok en stor reduksjon i antall personer som «passer på» romfartøyet. Med unntak av noen få ferdkontrollører, har ferdgruppen, som en gang bestod av flere hundre mennesker, flytter over til andre prosjekter.