Columbia var skadet da tilbakevendingen startet

Av Erik Tronstad

Dette bildet fra 1988 viser Columbias dataopptaker, også kalt Orbiter Experiments Recorder (OEX). Den ser ut til å inneholde data av avgjørende betydning, når man skal finne ut hva som gikk galt med Columbia. (NASA)

Det mener Harold Gehman, leder for kommisjonen som etterforsker Columbia-ulykken. Bakgrunnen for uttalelsen er data fra Columbias dataopptaker, som jeg før har omtalt i Dataopptaker fra Columbia funnet (eRomfart 2003-056), God tilstand på Columbias dataopptaker (eRomfart 2003-058) og Databåndet fra Columbia er leselig (eRomfart 2003-060).

I løpet av siste helg har man greid å hente ut noen data fra båndet. Gehman kalte båndet en «skattkiste med data» og uttalte en betydelig optimisme, med henblikk på muligheten for å få ut svært nyttige data fra det.

Foreløpige data fra båndet viser at temperaturøkningene i deler av venstre vinge startet tidligere enn telemetridataene fra Columbia har vist. Romfergen kom formelt inn i jordatmosfæren klokken 14.44.09 norsk tid 1. februar 2003, da den var nede i 120 km høyde. Klokken 14.50.53 innledet Columbia perioden med høyest oppvarming. De første telemetridataene (data som ble sendt ned til bakken) som viser tegn til unormale temperaturer, kom klokken 14.52.17, fra en sensor i venstre hjulbrønn.

Data fra Columbias dataopptaker viser at det alt klokken 14.49.09 var en rask temperaturøkning ved en sensor bak det U-formede karbonkarbonpanelet nummer 9 (se nederste bilde i Dataopptaker fra Columbia funnet (eRomfart 2003-056)). Det var nesten to minutter før Columbia kom inn i området med sterkest oppvarming og over tre minutter før man ser de første unormale temperaturene i telemetridataene.

I den høyden og med den farten Columbia hadde, var det dynamiske trykket fra omgivelsene svært lite. Gehman mener trykket var så lite at det ikke kan ha vært lufttrykket som har «blåst» bort en viktig og på forhånd skadet del av romfergens «varmeskjold», og skapt åpningen i det. Han mener det er sannsynlig det var en åpning allerede da romfergen startet tilbakevendingen.

At den første temperaturøkningen skjedde bak panel nummer 9, behøver ikke bety at det var der åpningen i varmeskjoldet var. Fortsatt er man mest opptatt av området rundt panelene 6, 7 og 8 - spesielt panel 6 - uten at man på noen som helst måte endelig har konkludert med at det var der åpningen var. Om åpningen var der, kan varm gass ha strømmet ned på innsiden av de U-formede panelene og til sensoren på innsiden av panel 9, og gitt utslag på den.

Sensoren bak panel 9 viste at temperaturen i løpet av tre minutter økte til omtrent 250 °C. Så sviktet sensoren og sluttet å sende data klokken 14.52.09. Først åtte sekunder senere kom de første telemetridataene med unormale temperaturer.

Dataopptakeren fra Columbia skal normalt også inneholde data fra oppskytingen. Man vil selvsagt prøve å få ut også de dataene. Spesielt ønsker man å se om sensorer om bord har registrert noe spesielt idet biter fra den utvendige tanken traff romfergens venstre vinge 81-82 sekunder etter starten av oppskytingen, 14. januar 2003. Likeledes om det finnes noen unormale data etter dette tidspunktet.

I utgangspunktet skal dataopptakeren kunne registrere data fra omtrent 720 sensorer spredt utover romfergen. Omkring 150 av dem var imidlertid ute av drift på Columbia, på grunn av tidligere problemer med enten sensorer eller kabling. Likevel ser det nå ut til at dataene fra de 570 aktive sensorene vil gi helt fundamentale bidrag til å svare på mange detaljspørsmål om hva som skjedde med Columbia.