NASA har valgt landingssteder for Mars-kjøretøyer

Av Erik Tronstad

Begge de to Mars-kjøretøyene er nå ved Kennedy-romsenteret i Florida. Der utfører man de siste testene på dem, før de skal monteres på toppen av hver sin Delta 2-bærerakett. (NASA)

Valget gjelder landingssteder for de to Mars-kjøretøyene Mars Exploration Rover (MER). Rover A planlegges skutt opp 30. mai 2003, og må skytes opp senest 16. juni 2003. Rover B skal opp 25. juni 2003, og må opp senest 12. juli 2003. Som bærerakett skal brukes to forskjellige varianter av Delta 2. Årsaken til at to utgaver må benyttes, er at Rover B trenger noe mer «dytt» fra bæreraketten for å nå frem til Mars, enn det Rover A gjør.

Rover A skal lande på Mars 4. januar 2004 og Rover B 25. januar 2004. Myklandingen på Mars skal sikres ved å bruke en form for «kollisjonsputer», slik Mars Pathfinder gjorde (se Mars Pathfinder i Smånytt om Romfart nummer 7, 1996.) Det er en form for ballonger som blåses opp rett før sammenstøtet med Mars-overflaten, og som tar av og demper kollisjonsenergien.

Det ene landingsstedet ligger i et svært krater, Gusev, der det en gang ser ut til å ha vært en innsjø. Steven Squyres, forskningsleder for den vitenskapelige delen av prosjektet, omtaler Gusev-krateret som «et stort hull i overflaten, som et uttørket elveleie munner ut i». Han mener at det en eller annen gang i fortiden må ha vært vann i Gusev-krateret.

Gusev-krateret ligger omtrent 15° S for ekvator og på 185° V på Mars. Nedenfra kommer et uttørket elveleie og går inn i krateret. Det ene kjøretøyet skal lande innenfor den gule ellipsen. (NASA/Erik Tronstad)

I det andre landingsområdet, i Meridiani Planum, har man observert avsetninger av et mineral kalt grå hematitt, et mineral som inneholder jernoksid. En ting som er typisk for dette mineralet, er at det vanligvis dannes der det er vann, selv om dette ikke er en absolutt regel.

Meridiani Planum ligger omtrent 2° S for ekvator på 6° V, omtrent på motsatt side av Mars i forhold til Gusev-krateret. Også her angir den gule ellipsen landingsområdet for Mars-kjøretøyet som skal ned i dette området. (NASA/Erik Tronstad)

Utvelgelsen av landingssteder for MER startet med en del rent tekniske krav. Kandidater som landingssted måtte være nær ekvator på Mars, ligge lavt i forhold til det gjennomsnittlige overflatenivået på Mars, ikke har for bratt terreng, ikke ha terreng med for mye stein og ikke ha for mye støv, i tillegg til en del andre krav. Ut fra dette fant man 155 mulige landingssteder, som er blitt nærmere undersøkt.

Rover A skal i utgangspunktet lande i Gusev-krateret, mens Rover B skal lande i Meridiani Planum. Beslutningen om dette er ikke absolutt og ugjenkallelig, men kan endres. Senest én måned etter oppskytingen av det første kjøretøyet må forskerne ta en endelig beslutning om hvilket kjøretøy som skal lande hvor.

Hvert kjøretøy er bygd for å virke i minst 90 døgn på Mars-overflaten. De skal kunne kjøre opptil 100 m hver per døgn, og til sammen opptil 1000 m. Systemene om bord får strøm fra solceller. Støv som svever i Mars-atmosfæren vil etter hvert avsette seg på sol­celle­pa­nelene. Det vil over tid redusere strømproduksjonene fra panelene.