Hva mistet Columbia i jordbane?

Av Erik Tronstad

Tusenvis av mennesker har deltatt i en meget systematisk leting etter vrakrester fra Columbia. (NASA)

Svaret ser ikke lenger ut til å være en overgangsflis (se Mistet Columbia likevel ikke overgangsflis i jordbane? (eRomfart 2003-072)). Isteden heller man nå til at det mest sannsynlig var et såkalt T-segl som løsnet fra romfergen. T-segl sitter i de vel 2 cm brede mellomrommene mellom de U-formede panelene av forsterket karbonkarbon, som det er 22 av i forkanten av hver romfergevinge.

Ved Wright-Patterson Air Force Base har man gjort nye forsøk med radarrefleksjonsevnen til T-segl. Resultatet er at T-segl har en radarsignatur som stemmer godt med objektet som løsnet fra Columbia på andre dag av STS-107-ferden. Dessuten har et T-segl aerodynamiske egenskaper som stemmer bra med hvordan objektet fra Columbia senere falt ned i jordatmosfæren.

Tidligere har etterforskerne ment at objektet fra den utvendige drivstofftanken traff venstre vinge nær U-formet panel nummer 6, regnet fra skroget og utover (se Mistet Columbia overgangsflis i jordbane? (eRomfart 2003-062)). Nå mener man at kollisjonen skjedde litt lenger ut langs Columbias vinge, i området ved panelene 8 og 9. Dessuten mener man den ikke skjedde i underkant av vingen, ved overgangsflisene, men mer i forkant. Derfor skal ekstra oppmerksomhet nå være rettet mot T-seglet mellom panelene 8 og 9.

Det er flere grunner til at man mener sammenstøtet skjedde i området ved panelene 8 og 9. En grunn er nyere bearbeiding og analyser av videoopptak fra oppskytingen. En annen er de skadene som er på restene man har funnet av panelene 8 og 9 og T-seglet derfra. Området rundt T-seglet mellom panelene 8 og 9 er skarpere erodert enn noen andre tilsvarende vrakrester. Overgangsflisen under og i bakkant av panelene 8 og 9 har vært utsatt for uvanlig høye temperaturbelastninger. Baksiden av panel 8 er mer dekket av størknet metall, som er blitt sprutet utover i flytende tilstand, enn noen andre U-paneler man har funnet. Dessuten viser data fra Columbias dataopptaker at det var en merkbar temperaturøkning i dette området tidlig under tilbakevendingen.

Tegningen viser en romferges venstre vinge. Tegnforklaring til utsnittet nede: 1) overgangsfliser, som er varmeisolerende fliser som sitter i overgangen mellom de U-formede panelene av forsterket karbonkarbon i forkant av vingen (markert med gult), og de ordinære varmeflisene på undersiden av vingen; 2) U-panel nummer 5 (regnet fra skroget og utover), 3) U-panel nummer 6; 4) U-panel nummer 7; 5) U-panel nummer 8. Mellom hvert par av U-formede paneler sitter et T-segl, her markert med en turkisblå farge. (NASA/Erik Tronstad)

Den omfattende leteaksjonen etter vrakrester fra Columbia går mot slutten. Så langt har man funnet over 70 000 enkeltdeler fra romfergen. Det utgjør nesten 40 % av Columbias vekt uten drivstoff. Fordi romfergen gikk i oppløsning i svært stor høyde og med svært stor hastighet, regnet eksperter på forhånd med at man høyst ville finne 15 % av romfergen, regnet etter vekt.

Alle delene som er funnet fra den venstre vingen, blir skannet med laser og andre instrumenter. Ut fra disse dataene skal man bygge opp en tredimensjonal, virtuell modell av vingens struktur i skadet tilstand.

Rundt 3000 personer har kontaktet NASA etter ulykken, med bilder og videoopptak av Columbias siste minutter over de vestlige delene av USA. Samlet har de bidratt med omkring 12 000 bilder og videoopptak. Materialet har vært til stor hjelp for etterforskerne i å kartlegge hva som skjedde med Columbia i de omtrent 8 minuttene fra romfergen kom inn over California fra Stillehavet, og til den gikk i oppløsning over de sentrale delene av Texas. Etterforskerne har videoopptak som til sammen dekker nesten hele denne strekningen, bortsett fra et minutt eller to.